Magnolia og Marstein

Der er ei scene i filmen Magnolia (1999), der politimannen Jim Kurring sit i bilen og filosoferer over livet og yrket sitt, og konkluderer med at målet må vere å "... do good. Do good", eller "Gjøre godt", som det står i den norske underteksten.

I likskap med Magnolia er Trude Marsteins roman Gjøre godt også ei historie om eit kort tidsrom, om tilfeldigheiter som oppstår og skaper uventa situasjonar og fører forskjellige og ulike menneske saman. Handlinga i Magnolia føregår i løpet av eitt døger, og vi møter omlag ti menneske, som på ulike måtar får livet sitt endra av møtet med kvarandre i løpet av desse timane. Gjøre godt føregår også i løpet av eitt døger, men her er det svimlande 118 menneske (om enn ikkje like mange personlege historier) vi får eit glimt inn i.

Eg såg omigjen Magnolia i går kveld, og sjølv om scena med froskeregnet øydelegg truverdet noko for min del, likte eg filmen langt betre enn for ni år sidan, då eg såg han for første gong. I tillegg fekk eg uunngåelege assosiasjonar til Marsteins Gjøre godt, som eg framleis har friskt i minnet. Dersom ikkje Marstein har vore - medvite eller umedvite - påverka av denne filmen, blir eg svært overraska.