«Vekslende relasjoner til barna er uhyggelig godt skildret. Basso kombinerer gode dialoger og enkle, ordknappe skildringer med en relativt kompleks kronologi, som framstår gjennomtenkt. [...] Romanens styrke er at den [...] konsentrerer seg om et psykologisk-realistisk portrett av Anna. Kvinnen noen ville kunne kalle et monster, skildres som et vanlig menneske – i en utsatt, sårbar posisjon. Den triste, men litterært overbevisende konklusjonen er at Anna kunne vært hvem som helst.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen
Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Aina Basso har i romanen skapt drivande fiksjon av kvinneskjebnene i ei grufull kriminalsak. [...] Det er eit sug i teksten, der for kløktig held att informasjon. Samstundes er det ei leseoppleving som gjer kroppsleg vondt. [...] Dette er ein roman det vanskeleg å legge frå seg før den siste sida er vend.»
Håvard Klyve Parr, Synste Møre
Håvard Klyve Parr, Synste Møre
«Spanande og godt om heksejakt og heksebrenning»
- Anette Fadnes Marcussen, Framtida.no
«Basso skriver godt og boken er fint tilpasset den yngre leseren.»
- Beathes bokhjerte
«Eg likar særs godt stiltonen i boka, kor Basso stiller spørsmål til lesaren og svarer på ein forståeleg måte utan å verke påtatt. Det blir meir som ein dialog mellom forteljar og lesar, noko som er spesielt fint for ein yngre lesar [...] Eg måtte krangle med eldstejenta mi for å få lese først, så ho ivra etter å få fordjupe seg i boka [...] God bok. Eg tilrår.»
- Les mye
«Mange er nok interesserte i temaet. Og denne boka er lettlesen og rikt illustrert. Det er ei blanding av faktastoff og sanne forteljingar. Viktig informasjon er i eigne avsnitt. Lay outen gjer boka rett og slett tiltrekkande!
Målgruppa er born 9-12 år, men eg trur at både eldre born/ungdomar vil like boka [...] No er ikkje eg den mest lettrørte, men slutten på boka rørte meg. Der tek ho fram hekseri i vår tid generelt og den vesle guten Hope spesielt.»
- Solveig si side
Om De la part du diable / Inn i elden (Editions Thierry Magnier, 2015): «On est vite happé par l’atmosphère envoûtante, sombre et glaçante de ce roman historique fort bien écrit [...] Un roman fascinant et très intéressant, suivi par un épilogue documentaire qui détaille la chasse aux sorcières qui a eu lieu entre 1620 et 1621 en Norvège.»
- Keskonlit
«Le récit est alterné entre Dorothe et Elen, parfois entrecoupé d’étranges moments où le fantastique et le mythe prennent le pas sur l’histoire. Un procédé qui invite à se plonger totalement dans ce roman fascinant et très bien écrit. J’ai beaucoup aimé l’histoire de chacun des personnages [...] De la part du diable est un roman passionnant sur l’histoire de la Norvège, ses croyances anciennes et ses légendes, porté par deux héroïnes touchantes et où la justice ne triomphe pas toujours… Une très belle découverte !»
- Bob et Jean Michel
Om Ind i ilden (Turbine Forlaget, 2015):«I et grumt kapitel af vores nordiske historie, hekseprocesserne og al, hvad disse indebærer, bliver de to piger nu placeret på hver deres side af en reel heksejagt. Vi hører om modsætningerne og parallellerne i de to pigers liv. Samtidig får læseren også en meget levende og rørende fortælling om at være på vej ind i en voksenverden [...] Bogen skal have ros for at være lætlæselig og så har den meget malende beskrivelser, der kan give anledning til gode klassedrøftelser [...] Derudover er bogens komposition sådan bygget op, at hvert kapitel skiftevis skildrer de to pigers liv. Dette skaber et naturligt flow i bogen, som gør, at man som læser pirres efter blot at læse videre.»
- Lotte Marx, Uddannelsesbladet
«Det er en væsentlig historie, Aina Basso [...] fortæller i denne roman. Under læsningen kan man godt mærke, at forfatteren er uddannet historiker uden at dette på nogen måde går ud over den fiktive histories flow. Bogen er velskrevet og fortæller på en både poetisk og levende måde om det at blive voksen i en helt anden tid. Læseren kan hele tiden holde den beskrevne fortid op mod vores nutid og finde både kontraster og paralleller til den.»
- Søren Fanø, bogbotten.dk
Om Finne ly (Samlaget, 2014):
«Aina Basso har igjen kommet ut med en velskrevet og utfordrende bok (...) Setningene er til tider knappe og utfordrende. Kanskje kunne de vært lenger for å skape flyt i lesinga, men formen gir leseren en underfundig ro og rom for ettertanke. Basso utfordrer leseren i de problemstillingene som dukker opp i teksten.»
- Egil W. Sundelin, Altaposten
«I den språklege eliteserien ... Det er sjeldan ein roman som lenge nesten er blotta for ytre handling, syner seg som det vi på godt nynorsk kallar ein pageturner - ein sidesnuar - men her har vi ein. Lesaren blir riven mellom trangen til å få vite utviklinga, og lysta til å nyte språket sakte og dvelande.»
- Reidar Skarbø, Nytt i Uka
«En sår roman om svik, forelskelse og tilhørighet på tvers av det normale (...) Aina Basso er en glitrende skildrer av livet i skogen, av nærhet mellom mennesker, av sitrende forelskelse (...) Finne ly er en roman. Men med Bassos evne til å fortette umerkelige episoder til små perler av dramatiske fortellinger (som her fungerer som kapitler), blir jeg ikke overrasket om vi får en novellesamling av Basso i fremtiden. Hun beskriver menneskets håp og kjærlighet på en måte som gjør at jeg tenker: 'Akkurat slik er det. Det kan ikke sies annerledes.' Den evnen må Basso bare rendyrke, i fremtidige tekster».
- Eskil Skjeldal, Vårt land
«Historikeren Basso skal ha honnør for hvordan hun har innarbeidet sine faglige innsikter. Beskrivelsene av tukthuset, for eksempel, blir elegant flettet inn i teksten som små drypp av erindring hos Hanna. For igjen å sammenligne med Michelet (to forfattere som for øvrig har svært lite til felles), er de historiske opplysningene i «En sjøens helt» etter min mening altfor omfangsrike og påklistret. Basso begrenser på sin side det historiske stoffet, stripper fortellingen for årstall og fakta. Slik blir det dokumentariske stoffet en organisk del av teksten.»
- Erik Engblad, Klassekampen
«Innlevande om konflikten mellom romanifolket og storsamfunnet.»
- Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Stillferdig og sterk.»
- Toril Myren,
Sunnmørsposten
«Finne ly er ein fin roman med ei nesten kontemplativ ro i seg trass i ei underliggjande spenning som flammar opp i ein dramatisk slutt (...) Basso får formidla korleis livet var for romanifolk i Noreg på 1800-talet, og korleis framandfrykta kunne få fram det verste i folk.»
- Merete Røsvik Granlund,
Dag og Tid
«Viss vi vågar å tru på lesaren og
at han eller ho finn dei spora vi har lagt ut, slik Hanna finn spor og
teikn etter folket sitt i skogen, blir tolkinga ei betre historie, ei
betre oppleving. Dette har Aina Basso våga, som forfattar og som
historikar. Og det har bore frukter.»
- Vidar Parr,
Synste Møre
«Dette er fjerde romanen til Basso, og vi som har lese bøkene hennar veit at vi ikkje berre har ei sterk historie å sjå fram til, men at bøkene fører eit vakkert og lyrisk språk. Finne ly er inkje unntak.»
- Ann Helen Ingebrigtsen,
Bokbloggar
«Aina Basso skriver lyrisk, vakkert og med et presist språk. Hun skriver kortfattet og direkte. Det er en fryd å lese hennes bøker.»
- Åslaug Rise Holberg,
Bokbloggar
«Jeg leste flere ganger en halv side på nytt, ikke
fordi jeg ikke forsto hva jeg leste, men rett og slett fordi det var så
nydelig det som sto der. (…) Aina Basso skriver med innsikt og
engasjement og bruker et språk som får meg til å sukke av fryd. Absolutt
en bok jeg vil anbefale deg å lese!»
- Tine Sundal,
Bokbloggar
«Nok en gang imponerer Aina Basso meg. Jeg har alltid likt språket hennes, det er så poetisk. Også i Finne ly briljerer hun med sine nydelige indre bilder. Det treffer meg rett i hjertet, og får meg til å ønske at jeg snart kan lese mer – nok en gang!»
- Elin Bekkebråten Sjølie,
Bokbloggar
«Basso kan sin historie, for å ikke snakke om språk, Basso skriver så man tar seg tid til å nyte hvert ord man leser»
- Mari Høe, Bokbloggar
Om Inn i elden (Samlaget, 2012):
«Ingen andre norske forfattere mestrer de historiske tablåene som Aina Basso.»
- Maria Årolilja Rø, Adresseavisen
«Igjen har Aina Basso klart å levendegjøre en historisk epoke ved å gi stoffet en gnistrende litterær form. Jeg tviler på om noen skriver bedre historiske romaner i norsk litteratur i dag.»
- Jørn Roeim, Aroundbooks
«Tusen takk til Aina Basso for nok en gang å fange meg i sin ordkunst! Og jeg får si som jeg bruker si etter å ha lest ei av hennes bøker: Gleder meg til neste bok!!»
- Elin Bekkebråten Sjølie, avenannenverden.no
«Aina Basso leverer svært godt med denne boka.»
- Ingeborg Mjør, Dag og Tid
«De hjerteskjærende scenene er mange, men Basso skriver for godt til at det blir en ren tåreperse. Hun har en egen poetisk stil, med rytmiske setninger og mange bilder. Metaforene lys og mørke brukes effektivt og utradisjonelt. (...) Boka er godt skrevet og berører sterkt.»
- Marie L. Kleve, Dagbladet
«(...) Gjennom Aina Bassos roman kan unge lesere se hvordan samfunnet vårt har utviklet seg mot mer rettferdighet, mindre uvitenhet og tross alt - mot større sosial likhet.»
«Intenst bra (...) Språket er i ei klasse for seg.»
- Torill Myren, Sunnmørsposten
«(...) I tillegg har Basso eit uvanleg godt språk, variert, levande og klangfullt. Eit språk som opnar andre sansar enn synet: lukt, smak og lyd. Ho har, for å seie det enkelt, skrive ei drivande god bok - frå starten og til den litt overraskande slutten.»
- Vidar Parr, Synste Møre
Om Fange 59. Taterpige (Samlaget, 2010):
«Fengslande ... Eg får lyst til å
flytte inn i boka til Aina Basso og aldri komme ut igjen. Suset av
historia blafrar kring øyra heile tida, og vi kan la oss suge ned i
dette djupet i oss sjølve der vi anar perspektivet av tid som er gått,
og andre menneske som har levd.»
«Med stemningsfulle setninger lager Aina Basso sanserike tablåer, vakre stillbilder fra forgangen tid. Det korte og presise språket står seg godt sammen med de historiske tekstene ... mer enn å være en samvittighetsfull kronikør, gir hun oss snarere en essens av syttenhundretallets hverdag. Basso har funnet en form hun behersker godt og som hun forhåpentligvis vil utvikle videre.»
- Maria Årolilja Rø,
Adresseavisen
«Medrivende ... Forfatteren maner frem en virkelighet som beveger ... en fortelling med nerve og driv ... en drivende god roman»
- Mona Ringvej,
Aftenposten
«Den poetiske fortellerstemmen er balansert og karakterene står i sentrum og levendegjøres som mennesker ... I kombinasjon med utdrag fra dokumenter som romanens handling løst bygger på, forsterkes inntrykket av en stødig forteller som skriver med rot i en historisk fortolket virkelighet. De korte kapitlene og bruken av presens gir fart og driv til et ellers poetisk og billedskapende språk, et vakkert nynorsk som lar fortiden tre levende frem i flotte observasjoner.»
- Gabriel Michael Vosgraff Moro,
Morgenbladet
«Ungjenta observerer kjenslevart, sanseleg og konkret og forfattaren formidlar kjenslene i eit avdempa og enkelt språk ... Språket [er] presist, poetisk og bildeskapande.»
- Kjetil Tandstad,
Sunnmørsposten
Om Ingen må vite (Samlaget, 2008):«Forfatteren har en respektfull tilnærming både til temaet og personene sine. [...] Dette er snapshots i grovkornet oppløsning.»
- Maria Årolilja Rø,
Adresseavisen
«En mørk og aktuell kjærlighetsroman for alle»
«Sterk debut om blodskam og ung kjærlighet.»
- Anne Schäffer,
Bergens Tidende
«Romanen nærmer seg poesien. [...] Basso har en imponerende følsomhet i måten hun forteller historien på. »
- Linda Kaspersen,
Nordlys
«Ho har skrive ein poetisk punktroman som er så spennande at det er uråd å leggje han frå seg. Ein sjeldan og imponerande kombinasjon.»
- Janne Karin Støylen,
nynorskbok.no
«[...] perle av ein roman, så språkleg glitrande og full av poesi, så innhaldsrik og lettlesen, at det ikkje er svært ofte ein støyter på eit så fullendt verk av ein debutant.»
- Reidar Skarbø,
NyttiUka
«[...] Basso har klart å jobbe frem tematikken på en både historisk interessant (man kan fornemme det å sette bena ned på et kaldt jordgulv en vintermorgen) og de allmenne følelsene som blander forelskelse, skam, forventninger og drømmer i et ungt sinn.»
- Mari Nymoen Nilsen,
VG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar