Sjå nøye på dette omslaget.Ser du korfor eg lengtar etter å lese denne boka?
Eg har stilt henne opp i bokhylla, med omslaget ut mot rommet, på utstilling. Med det lokkande omslaget står ho og ser på meg, får meg til å lengte etter å lese henne. For å vere heilt ærleg aner eg ikkje kva ho handlar om. Eg fekk henne av eit norsk-amerikansk par eg kjenner. Dei er gode vennar av meg. Dei har budd i Amerika i fleire år, frå kvarandre først, så saman. Han er norsk, han har eg kjent lenge, ho er amerikansk. Eg har besøkt dei der nede, stira det politisk korrekte og -velfunderte USA-hatet mitt i kvitauget, mildna. Skjønt at det er meir, mykje, mykje meir. Menneske, omgjevnader, luft.
Det er Twin Peaks-estetikk. Det er roadtrip-estetikk. Det er amerikansk, det er så amerikansk at det dirrar av det. Den tørre varmen i ørkenen. Er det skyming eller demring? Den tørre varmen i dineren. Platene i jukeboxa. Lyden av vifta. Smaken av kaffien.
Eplepai.
Eg må lese den boka.
Americana.
12 kommentarer:
jeg er inspirert! jaggu skal jeg ikke stikke innom en bokhandel, sette meg i sofaen med litt utmerket country og blues på stereoen. så skal jeg lese.
Flott! Ingen dag er ein betre dag enn den dagen eg kan inspirere nokon til noko!
Jeg glemte jo egentlig det viktigste spørsmålet: Er boken om en man? Og hans liv?
Så klart.
Jeg føler det på meg: jeg og Don kommer til å bli gode venner. Tronsmo skal besøkes på turen hjem.
Jeg har forresten to radiotips. Hvis du kan høre nettradio bør du høre på kveldsmat og englefjes. Begge er av og med kari Slottsveen. Ett er moro, fjas og god musikk. Det ander er mest utmerket musikk. Damen er svært morsom. Svært god musikksmak har hun også.
Jeg synes også det høres ut som et godt forslag med country musikk og Americana. En leseropplevelse kan bli bedre i den riktige settingen. Og forsiden var fin.
Ja, var ikkje den vel fin?
Kanskje eg må sette på litt Johnny Cash når eg set meg for å lese i helga. Ingenting er som høyre han Johnny synge "We´ll meet again".
Mon tro om det er denne som skal med i bagasjen når jeg reiser til Usa?
Det høyrest ut som passande lektyre, iallfall! Og så har du eit fint omslag å sjå på, også :)
Enig med du: nydelig omslag!
Amerika fortoner seg anderledes når du er utenfor og innenfor, selvsagt.
Utenfor må du nesten forholde deg til Amerika som en politisk enhet, og da er faen så ergelig å se hvor store føtter elefanten har i det skjøre verdenssamfunnet.
Innenfor må du nesten forholde deg til Amerika som et lappeteppe av mennesker, skjebner, møter og liv. Ikke lett å tenke på det som noe annet enn fantastisk rikt da.
Begge synsvinkler er gyldige. :)
Sant, sant.
Har forøvrig byrja lese boka. Enno har ikkje boka oppfylt forventingane frå omslaget, men eg er ikkje komen så langt, heller.
Legg inn en kommentar