21. april 2010

Meiningsmåling!

Sidan tittelen framleis står i sju steinar, har eg laga ei lita meiningsmåling på høgre side, som eg set pris på om de vil klikke på. Det er berre muleg å velje eitt svar, og om de vel det nedste er det fint om det kjem med dykkar alternativ i denne bloggposten!

På førehand takk for engasjementet!

P.S. Nokre innlegg lenger nede står det litt meir om romanen, og eit utdrag. HER er også ein annan smakebit.

14 kommentarer:

Agnes sa...

Mitt forslag er følgjande:

"Alle vegar fører til tukthuset".

Lykke til!

Kirsti L sa...

Forslag:
Vegen til tukt(a)
Vegar til tukt(a)
Vegane til tukta
På veg mot tukt(a)
Vegen mot tukta

(Omtrent like vanskeleg som å finne namnet til Allkunne!)

Gunhild sa...

"Vegen mot vilja"?

B sa...

Hva med «Draumen om vegane» eller «Eg drøymer meg ein veg»? (Pardon my nynorsk, haha.)

Bharfot sa...

Den siste kommentaren var min. Kom i skade for å klikke. Når alt dette er sagt tror jeg du kommer til å ende med «Vegane». Virker som du henger ved den. Og da er den kanskje mest rett?

Mettemor sa...

Vegar å gå
På veg mot draumen
Vegen mot draumen
På veg (men det kan hørast ut som å vere gravid - haha)
Vegar å drøyme om
Å drøyme seg ein veg

FrodeKommode sa...

Sukk.....

"Utvegar"
"Vegane ut"
"Hjartevegen"
"Livets vegar"
"Fridomens veg"

Sukk.....

Karsten sa...

Hei Aina,

Dog med fare for at fristen har løpt ut (og på bokmål), her er noen innspill:

- Jeg synes du kan kalle romanen din «På vei mot livet». (François Truffauts film «Les quatre cents coups» fikk den tittelen på norsk, og jeg har alltid likt den norske tittelen veldig godt.)

Da jeg leste beskrivelsen din av bokens innhold i den andre posten her, tenkte jeg øyeblikkelig på Truffauts film - og deretter tittelen. Og i din roman virker veien også å være et fysisk-geografisk element i fortellingen.

- Et annet forslag er å bruke mer av det nedarvede i tittelen. Tater-arven er som du skriver vanskelig å rømme fra (om man ønsker å rømme fra det), men ordet "vei" er jo ikke like nedarvet som for eksempel ordet "sti" er - et tråkk gått opp av generasjoner før deg. Og siden denne stien sitter i genene hennes, hva med disse alternativene...

«Stier»
«Sti»
«Stien i huden»

For moro skyld, fritt over tema:
«Ingen sti uten tråkk»
«Stikk»
«Ingen veier til Rom»
«Jeg kan ikke veien»
«Jeg går her!» (ref. «Midnight Cowboy»)

Jaja, anyway, lykke til!

Hilsen Karsten

Lille søster sa...

Hva med den første linja du har øverst på bloggen din? "I verda går det vegar". Eller noe lignende.

Aina sa...

Takk for innspel, alle saman! Det er enno ikkje avklart, så fortset å stemme og kome med innspel!

Silje sa...

Jeg tenkte på det samme som Lille søster. Men gjerne hele strofa:
"I verda går det vegar, er det portar, finst det teikn"
Poetisk og fint. Og utmerket for oss med forkjærlighet for lange titler.

Anonym sa...

Hva med "UT"?

Aina sa...

Silje og Lille søster:
Har tenkt nett same tanken sjølv, men ideen har ikkje heilt fått gjennomslag i forlaget.

Anonym:
Eg har også føreslått 'Ut', men det er visst ein altfor kort tittel.

Silje sa...

Tulleforlag!