25. oktober 2009

She Walks In Beauty

She walks in Beauty, like the night 
Of cloudless climes and starry skies; 
And all that's best of dark and bright 
Meet in her aspect and her eyes: 
Thus mellowed to that tender light 
Which Heaven to gaudy day denies. 


One shade the more, one ray the less, 
Had half impaired the nameless grace 
Which waves in every raven tress, 
Or softly lightens o'er her face; 
Where thoughts serenely sweet express, 
How pure, how dear their dwelling-place.


And on that cheek, and o'er that brow, 
So soft, so calm, yet eloquent, 
The smiles that win, the tints that glow, 
But tell of days in goodness spent, 
A mind at peace with all below, 
A heart whose love is innocent!


George Gordon, Lord Byron

4 kommentarer:

knirk sa...

Dette var yndlingsdiktet mitt da jeg var 16 år. Sammen med Ballad of Reading Goal - Wilde tror jeg.
Det er så nydelig.

Aina sa...

Eg såg Dead Poets Society, der ein av gutane siterte dette diktet, og då måtte eg jo legge det ut.

Lille søster sa...

Jeg husker også diktet fra Dead Poets Society, som jeg tror jeg så fem ganger på kino da den gikk. Alle de flotte guttene...

Aina sa...

Hehe. No er dei berre kvisete fjortisar. Sukk. Tida går.