Kostymedramaraton

Førre veke fekk eg ein fin, liten pakke frå Amazon, i den låg tre filmar eg har sett om og om igjen sidan eg var tenåring, men som eg plutseleg tok meg sjølv i å ville eige, og nokre tastetrykk seinare hadde gjort tilgjengelege for meg sjølv via luftpost.

I helga har eg sett alle tre.
Og då tenker kanskje du åja, har ho site inne heile helga og sett film og ikkje gjort noko anna, ho, då? Men det stemmer aldeles ikkje. Eg har faktisk vore nærmast overaktiv og både fått med meg festlegheiter på Litteraturhuset og konsert med min nye kjærleik Tommy Tokyo (for ikkje å gløyme hans fantastiske band Starving For My Gravy), og altså i tillegg klart å få sett alle desse tre fantastiske kjærleiksfilmane frå yonder years (som det heiter):

Emma (1996) med Gwyneth Paltrow i hovudrolla.
Basert på Jane Austens roman med same namn som kom ut første gong i 1815, og som eg las første gong i tenåra. Eg vil tru det var med meg som med mange andre: det kom filmatiseringar av m.a. Emma på nittitalet, og dette førte til at vi også las bøkene og oppdaga Jane Austens forfattarskap.

Omtale frå bokkilden:
Often said to be Jane Austen's most perfect novel, "Emma" is also the perfect read - with a very imperfect - but loveable - heroine...Beautiful, clever and rich, Emma Woodhouse thinks she knows best. She only wants to help others arrange things as she thinks they should be done, and, convinced she's just not destined to find true love herself, she believes she must instead devote herself to playing Cupid for others. But absolutely nothing goes to plan - and in the process, Emma has a lot of learning to do: about others, but most of all about herself.



Dangerous Liaisons/ Farlige forbindelser (1988) med Glenn Close, John Malkovich og Michelle Pfeiffer.
Basert på ein roman av Choderlos de Laclos frå 1782

"en observasjon av aristokratiets forgiftede livsførsel, fylt med kostymer, konversasjon og maskerade.

Den dekadente og depraverte verden som kommer til syne i de implisertes kryssende korrespondanse, er et undergangsdømt overklassemiljø, hvor begjær og død er ingrediensene i en sykelig selskapslek. Målet er forførelse som hevn og selvbekreftelse, metoden er maskerade, og middelet er personer med de rette forbindelser til det utvalgte offer.

Farlige forbindelser speiler tilstanden i et samfunn i oppløsning, en tilstand som kan sees som en parallell til vår egen tids materialistiske og egoistiske strømninger." (Bergen filmklubb)



The Age of Innocence/ Uskyldens tid (1993) med Daniel Day Lewis, Michelle Pfeiffer og Winona Ryder.
Basert på den pulitzerprisvinnande amerikanske romanen ved same namn skriven av Edith Wharton og utgitt i 1920. Eg har lese denne boka fleire gongar, film først, bok etterpå trur eg nok det må ha vore.

Omtale frå Wikipedia:
The Age of Innocence centers on one society couple's impending marriage and the introduction of a scandalous woman whose presence threatens their happiness. Though the novel questions the assumptions and mores of 1870s New York society, it never devolves into an outright condemnation of the institution (...) Not to be overlooked is the author's attention to detailing the charms and customs of this caste. The novel is lauded for its accurate portrayal of how the nineteenth-century East Coast American upper class lived and this combined with the social tragedy earned Wharton a Pulitzer - the first Pulitzer awarded to a woman. Edith Wharton was fifty-eight years old at publication; she lived in that world, and saw it change dramatically by the end of World War I. The title is an ironic comment on the polished outward manners of New York society, when compared to its inward machinations.