Det er ikkje noko med det amerikanske, likevel. Sylvia Plath er jo amerikansk. Eg kom også på at Truman Capote er amerikansk.I går byrja eg å lese Glassklokken (1963). Boka har stått i hylla mi i eit år eller to, og eg har av og til lurt på når eg eigentleg ville kome til å lese henne. Og så plutseleg var dagen og timen der. Og det stemte akkurat! Det er ingenting som timing. Den tida då det endeleg klaffar. Det er med bøker som med alt anna i livet, som kjærleik, til dømes: timing + flaks + tilfeldigheit = suksess.
Her er eit sitat frå side 7 som eg synest er ei sjarmerande påminning om tida som har endra seg:
Jeg har fremdeles makeup-settet de ga meg, utstyrt for en person med brune øyne og brunt hår: et rektangel med brun mascara med en bitteliten børste, og en rund skål med blå øyenskygge akkurat stor nok til å dyppe fingertuppen i, og tre leppestifter, fra rødt til rosa, alle i den samme lille forgylte esken med et speil på den ene siden. Jeg har også et hvitt solbrilleetui med fargede skjell og paljetter og en grønn sjøstjerne av plast sydd på.
Kanskje beit eg meg fast i dette avsnittet fordi mor mi var ung på omtrent den same tida, fordi barndomens baderomsskap inneheldt slike levningar: eit rektangel med svart maskara med ei lita børste, ei rund skål med blå augenskugge, akkurat stor nok til å duppe fingertuppen i, gamle leppestiftar med ei tørr, elda lukt, nesten tomme parfymeflakongar med beiske restar.
9 kommentarer:
Nå husket jeg øyensvertebørste og den avlange øyensverteboksen som trengte fktighet for å virke. Ganske nylig husket jeg at det ikke het mascara før i min verden, men øyensverte, det er et fint ord. Og leppestiftlukt, emmen, ikke så god som nå.
Emmen, ja. Nettopp! Godt ord.
Jeg har det på samme måten når jeg velger bøker. Det er helt fantastisk når en treffer blink.
Jeg har fulgt bloggen din siden jeg leste boka di, som jeg forøvrig anbefaler elevene mine å lese, og jeg liker hvordan du eksperimenterer med å legge ut dikt og tekstutdrag her, det må være en fin måte å "teste" tekstene dine på.
Så fint å høyre, Ingrid! Jobbar du på ungdomsskule?
Ja, eg synest det er litt gøy å prøve ut litt, slikt eg ikkje er redd for å vise til nokon. Men det er klart: det eg jobbar mest seriøst med viser eg ikkje fram så tidleg, då må det bli ørsmå utdrag i så fall.
Fint at det ble Sylvia!
Ja, det var veldig fint!
Kjentest fortsatt heilt rett i går kveld då eg las på senga - hadde ikkje lyst til å legge frå meg boka!
Hei igjen!
Jeg jobber i Videregående.
Dessuten har jeg alltid hatt lyst til å lese Glassklokken. Men jeg tror den må vente en stund til. Har du sett filmen om Sylvia Plath, med Gwyneth Paltrow i hovedrollen?
Ja, eg har sett den filmen. Ein heilt ok film, trist, så klart. Ho hadde jo eit trist liv, sikkert til dels fordi ho var deprimert - eller var ho deprimert fordi ho hadde det så trist?
Og Glassklokken tilrår eg! Eg er i ein god stim med den boka.
Om ikke vi alltid kjenner den rette tiden for en bok, så gjør merkelig nok ofte bøkene selv det.
Legg inn en kommentar