5. januar 2009
Det siste diktet
Nå er jeg så lys
at jeg nesten er gjennomsiktig.
Du finner meg ikke.
Men let i vannet, let
i lyngen, let i den lyse
bjørkeskogen.
Nå ligger jeg under
våte blader. Nå mørkner jeg.
Du finner meg aldri.
Ingvill Solberg. Ly (2004)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Åh, liker dette veldig godt. Særlig første strofe.
Då må du lese heile samlinga! Og den første, Gehør!
Legg inn en kommentar