5. januar 2009

Det siste diktet


Nå er jeg så lys
at jeg nesten er gjennomsiktig.
Du finner meg ikke.

Men let i vannet, let
i lyngen, let i den lyse
bjørkeskogen.

Nå ligger jeg under
våte blader. Nå mørkner jeg.
Du finner meg aldri.

Ingvill Solberg. Ly (2004)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Åh, liker dette veldig godt. Særlig første strofe.

Aina Basso sa...

Då må du lese heile samlinga! Og den første, Gehør!