Så mange å lese, så mange eg les, så mange som ventar.
Som eg er midt i:
The Big Over Easy - Jasper Fforde
Northanger Abbey - Jane Austen
Som eg så vidt har påbyrja:
The Autobiography of Alice B. Toklas - Gertrude Stein
Som eg blar i:
Poesi. Dikt i samling 1965 - 1995 - Paal-Helge Haugen
Som eg har forsømt:
A Study in Scarlet - Sir Arthur Conan Doyle
Som eg klør etter å ta fatt på:
Mono - Geir Olav Jørgensen
Som eg må lese innan ein månad:
Skråninga - Carl Frode Tiller
Som eg har planlagt for påska:
Have His Carcase - Dorothy L. Sayers
Det er dette suget. Det kjem i vegen for lesinga. Bøkene kjem i vegen for dei andre bøkene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
12 kommentarer:
Hvis Have his Carcase er like bra som filmen (barndomsminne), kan du få en riktig så trivelig påske. Hørt mye pent om Murder must advertise, også.
Spent på boken din. Forfriskende med en faktisk historiker som skriver bøker, i stedet for en selvutnevnt en.
Det lover godt! Er i ferd med å lese Dorothy L. Sayers kronologisk, og har no kome til Have His Carcase. Har likt alle, utanom Five Red Herrings, som var forvirrande og keisam.
Kjekt å høyre at du er spent på boka mi! Ein historisk roman frå ein historikar er kanskje ikkje så vanleg?
Og den skal garantert leses av en historiker - meg (og ørti andre).
Five red herrings var et bestillingsverk eller noe, og regnes som den klart svakeste.
Godt å høyre :)
Kva slags historikar er du då? Kva periode/ tema?
Og du er openbert ikkje ei novise kva gjeld Sayers!
Nja, historiker og historiker, jeg stoppet etter hovedfag. Som forsåvidt handlet om 1905, unionsoppløsningen og det diplomatiske spillet mellom Storbritannia, Tyskland, Sverige og Norge. Men mellomfaget var antikken, og jeg har tatt andre fag med vekt på andre perioder. Du?
Jeg må innrømme at jeg ikke har les en eneste Sayers-bok, bare sett noen filmer. Men nå er jeg jo fristet til å kaste meg over dem (minus Five Red Herrings).
Boken din skal leses og blogges om, ingen bønn der.
Ubønhøyrleg, altså? Vel, vel. All PR er god PR, er det ikkje det dei seier? :)
Eg har mastergrad i tidleg nytid, har skrive masteroppgåve om temaet for romanen min, blodskam. Eg jobbar framleis mykje med formidling av historie og med sjølve kjeldene, i eit depotarkiv.
Historie er gøy, einig? :)
PR og PR, vi snakker ikke dagbladet.no akkurat...
"til Velfortient straf og andre til afskye" : blodskamsaker frå Trondheim
Stiftamt 1729-1742 med utgangspunkt i Tukthuset i Trondheim
Hva er nå egentlig blodskam?
Jo, historie er kjempegøy. Holder akkurat nå på med noe liknende det du driver med, å registrere bøker (av en tvilsom karakter).
Jepp, that´s me :)
Viss du har lyst til å lese den faglege tilnærminga til stoffet, har eg ein artikkel i Heimen 1/2007 som famnar det heile på eit tjuetals sider.
Blodskam er nesten det same som incest. Berre strengare, og med langt meir alvorlege straffer. Døden, med andre ord.
Auda. Og jeg som hadde jobbet så lenge med fordommene mine etter at en trønder på 90-tallet ble tatt med en lastebil full av fyfy...
Heimen skal jeg snuse i.
Viss det er ei trøyst, bessewisser, så var ikkje trøndarane verre enn anna folk i så måte. Grunnen til at eg valde Trondheim Stiftamt (som forøvrig omfatta området frå Nordmøre til Finnmark) var ganske enkelt kjeldetilgangen der eg studerte, nemleg i Trondheim :)
Jeg skjønte det, da ;)
Men boken din (i alle dager så langt vi har beveget oss fra det opprinnelige temaet) er altså en roman om blodskam? Dette høres vel i ungangspunktet ut som noe som Amalie Skram kunne ha skrevet en dag hun følte seg spesielt nedfor. Men det passer jo med at det er Jølsen-jubileum i år.
Eller har du noen overraskelser? Og har du en tittel, eller er du ikke der ennå?
Ja, det er ei skikkeleg traurig bok om blodskam, skriven for å få små tenåringsjenter til å bli skikkeleg deppa, men samtidig glade for at dei lever i ein trass alt litt meir human tidsalder.
Tittelen er Ingen må vite, og i går fekk eg det ferdige omslaget. Viss eg får lov, skal eg legge det ut her på bloggen.
Legg inn en kommentar