Eksperiment med sjangrar: Mara Lee

I går var eg på føredrag i Litteraturhuset.
Det var den unge, svenske forfattaren Mara Lee som føredrog, og det var ei litt annleis oppleving enn eg hadde venta.

Mara Lee debuterte med romanen Kom i 2000. Eg siterar frå litteratur-tidsskriftet Ratatosk:

Mara Lee har på de få årene siden debuten i 2000 rukket å etablere seg som en av den skandinaviske litteraturens mest radikale og interessante utøvere. Debuten ”kom” ble gjenstand for mye rar skriving og direkte feillesning ettersom den i en serie strikt oppbygde tablåer beskriver en og samme samleiescene bortimot hundre ganger. Skildringene av tekstens to aktører er perverterte og torturaktige, mens stilen blotter enhver handling for pornografisk eller erotisk ladning. Boken er et særpreget og nesten fanatisk insisterende stykke skrift som kan leses med både lyrisk og moralsk utbytte, som leser tvinges man til å kikke inn i en verden som ber om ens engasjement, om ens inngripen eller stillingstagen.

Mara Lee fortalte at ho først byrja skrive skjønnlitterært då ho var 21, og etter alt å døme var ho då midt litteraturvitskapstudiet. Føredraget var for innvidde; for dei som har studert litteraturvitskap og lingvistikk, noko eg ikkje har gjort. Prosjektet hennar var teoretisk: Å skrive ein motsats til den mannlege, falliske tradisjonslitteraturen, med sin framåtgåande kronologi. Ho brukar i Kom utelukkande verb i formene imperativ, kondisjonalis og konjunktiv (for dei som veit kva det er for noko. Eg har googla).

Difor var det særleg overraskande då ho i år kom med si tredje bok, romanen Ladies, med knall rosa omslag. Ei bok som ser ut til like gjerne å kunne vore skriven av Marian Keyes eller Helen Fielding. Ein tradisjonell roman med spennande plott, men sikkert med Mara Lees eigen vri.

Eg fekk forøvrig ein ny idé. Til neste bok. Noko kjem det utav også det mest ugjennomtrengelege.