3. oktober 2007

Den usikre leselista

Tung & traurig?
Under følgjer ei liste over bøker eg er skeptisk innstilt til å lese, men som eg likevel har på leselista. Grunnane til at eg er skeptisk kan vere så mange: Eg fryktar at boka skal vere for tung, for lang, for keisam, for banal, for lett, for dum, eller for traurig. Kva syns du eigentleg om desse bøkene?

Fjodor Dostojevskij: Forbrytelse og straff
Luther Blissett: Q
Per Olov Enquist: Kaptein Nemos bibliotek
Thorvald Steen: Konstantinopel
Lars Saabye Christensen: Maskeblomstfamilien
A.S. Byatt: Besettelse
John Irving: Sirkusbarn
D.H. Lawrence: Sønner og elskere
Erik Fosnes Hansen: Falketårnet
Carlos Ruiz Zafón: Vindens skygge
Karl Ove Knausgård: En tid for alt
Amy Tan: Beindoktorens datter
Jung Chang: Ville svaner
Simon Stranger: Den veven av hendelser vi kaller verden
Marcel Proust: På sporet av den tapte tid
James Joyce: Ulysses
Olaug Nilssen: Få meg på, for faen
Paul Auster: Illusjonenes bok

8 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg har grunner til å lese noen av bøkene, men ingen advarsler.

Forbrytelse og straff er en av mine aller beste leseropplevelser. Boka føltes nok litt lang, men den var så intensivt skrevet at spenningen drev det lille som er av handlig frem.

Du vet at Besettelse er en av mine favoritter som jeg har lest mange ganger. Jeg liker veldig godt Maud Bailey. Synes hun er veldig troverdig beskrevet. Kanskje jeg kjenner meg igjen...

Falketårnet er en kort bok, så det er ikke noe problem å komme seg gjennom den. Jeg var vel på alder med forfatteren da jeg leste den. Kanskje man trenger å være ung å pompøs.

Jeg stiller også spørsmålstegn ved noen av bøkene du lister opp uten å ha noen god forklaring. Jeg har Q liggende, og den begynner vel å støve ned... Hvorfor?

Aina sa...

Når det gjeld "Q" byrja eg å lese den ein gong, og likte byrjinga godt, men så stansa det opp. På den tida stansa det nok opp fordi eg også skreiv mastergraden og las mykje historiepensum. Likevel har eg lyst til å lese "Q".

Eg trur vi gruer oss litt fordi vi er redd det blir langt og litt tungt å kome gjennom, samtidig innbiller eg meg at det vil følest verdt det etterpå. Kanskje er den litt som "Scipios drøm"?

Elles takk for innspel. Fleire av bøkene på lista er forøvrig bøker eg har fått i gåver, og dermed ikkje vald sjølv, slik at det blir endå vanskelegare å vite/ motivere seg.

Jørn Roeim sa...

Som jeg nettopp sa i et innlegg i min egen blogg, har jeg - etter at jeg leste Ulysses - fått mer sans for lesing som prosjekt, det vil si å bestemme seg for å lese en bok og så gjennomføre det. Sånn sett har du jo mange verdige kandidater her. Selv er jeg litt skeptisk til moderne amerikanske forfattere - de er ofte "oppblåste" både når det gjelder omfang og omtale - så Irving og Tan ville kommet nederst på min liste. Olaug Nilssens bok strevde jeg med, og den ga meg lite. Likevel har jeg paradoksalt nok sans for henne. Vindens skygge var en stor opplevelse for meg, og det samme var selvsagt Ulysses. Sistnevnte også uovertruffen som leseprosjekt - og dessuten er det utrolig morsomt å kunne si at man har lest den! Knausgård imponerte meg også. Blissett er det eneste helt ukjente navnet for meg på listen. Auster har skuffet meg (husker ikke hvilken bok), men er intervju med ham i Bokprogrammet ga meg et veldig positivt inntrykk av ham, så han kommer nok til å få en sjanse til. Lawrence bør man jo ha lest, men jeg kjenner ikke denne. Dostojevskij har vist seg for tung for meg, og Fosnes Hansen styrer jeg unna etter å ha kjedet meg et stykke ut i Salme ved reisens slutt. Én bok på denne listen pirrer min nysgjerrighet mer enn andre: Den veven av hendelser vi kaller verden. Den skal jeg ta en titt på. Så blir det spennende å se hvilken du velger først.

Aina sa...

Ja, eg får kome tilbake med ei oppdatering når så skjer. Ettersom dette er den usikre leselista kan det vel tenkast at det vil ta litt tid før eg kjem så langt...

MNO sa...

Dostoevskij var en russisk nasjonalist og sjåvinist, panslavisk agitator og generell krigshisser - i sum helt vill. Han fablet jo stadig om russisk-slavisk raseoverlegenhet, en kommende russisk kristus og integral nasjonalisme som overlegent rasjonalisme, siden mennesket er grunnleggende ondt. Legg til at han var for bønders livegenskap og for autokratisk styre, så har man litt av en salig blanding. Det var slike som Dostoevskij som skremte vannet av tyskere, briter, svensker og nordmenn og i høyeste grad bidro til å fremprovosere første verdenskrig. Ja, skamme seg burde han.

Aina sa...

Alle gode grunnar til å lese "Forbrytelse og straff", med andre ord? :)

CassandraMortmain sa...

"Forbrytelse og straff" - mannen min elsket den, jeg hatet den. Jeg synes Raskolnikov er en ufordragelig fyr, som bare synes synd på seg selv, og han gjør ikke stort annet enn å løpe opp og ned trapper og ligge og akke seg på sofaen.

"Maskeblomstfamilien" - lettlest og grei. Ikke av de beste SC-bøkene, men grei nok, og du kommer fort gjennom den og får den bort fra lista. :)

"Sirkusbarn" - tung i starten, dvs de første 100 sidene, men så ble den veldig bra. Verdt å slite seg gjennom begynnelsen for.

"Falketårnet" - jeg har ikke sans for Fosnes Hansen. Jeg har begynt på både denne og "Salmer...", men har gitt opp etter noen få sider. Jeg klarer ikke den svulstige stilen til FH, men vet at mange elsker ham.

"Vindens skygge" - helt grei, om ikke så fantastisk som mange andre synes. Men en bok for alle bokelskere, så den må du la stå på lista. ;)

"Ville svaner" - Leste denne for over 10 år siden, og husker den som en god bok som ga meg en større forståelse for hva kulturrevolusjonen gikk ut på. Verdt å lese.

"Ulysess" - prøvde meg på denne for 8-9 år siden, men kom ikke lenger enn noen få sider. Kanskje våger jeg meg på den igjen, for jeg tror kanskje det kan bli som Tehme sier: et leseprosjekt. Men jeg tror dette er ei bok du kan regne med å lese i litt innimellom mens du leser andre bøker, istedet for å kjøre gjennom hele saken på en gang.

Aina sa...

Tusen takk for fyldige kommentarar, CM!

Eg har lese mykje Irving tidlegare, men tek meg sjølv i å bli stadig meir lei - kanskje fordi eg har lese for mange av bøkene hans, og synest dei blir for like?

Eg har eigentleg to bøker av han ståande på leselista; "Til jeg finner deg" og "Sirkusbarn". Men det er sistnemnte eg er mest usikker på, fordi eg har eit problem med bøker som omhandlar sirkuset! Spør meg ikkje kvifor :)