13. juni 2007

For å vere litt negativ

Eg skriv som oftast i rosande ordelag om litteraturen, og det er vel kanskje også det mest hyggelege å lese for andre, men der finst jo også ein god del litteratur eg ikkje likar, og dette innlegget har eg tenkt å vie nettopp denne.

For å unngå eit altfor langt innlegg, listar eg berre opp negativiteten på dette viset:

Sjangrar eg ikkje likar

Kiosklitteratur (sikkert ikkje overraskande)
Magisk realisme (Marquez og Allende - ikkje noko for meg)
Chick-lit (med få og sjeldne unntak)
Fantasy (med heiderleg unntak av Tolkien, fantasyens far)
Kjendislitteratur (anten der forfattaren er kjendis eller "avslørande" om kjendisar)
Bøker basert på filmar
Grøssarar
Tom Clancy-sjangeren
Upålitelege historiske romanar
Skittenrealisme

Bøker eg aldri vil lese

Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo
Wonderboy av Henrik Langeland
Kongepudler av Anonym

Oppskrytte bøker

Alkymisten av Paulo Coelho
Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón (men skal gi den ein sjanse til, las berre ti sider)
Labyrinten av Kate Mosse
Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad
Trist som faen av Ari Behn
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad

Bøker eg vil lese berre for å sjå kva det er (utan at eg har særleg tiltru til dei

Berlinerpoplene av Anne B. Ragde
Historikeren av Elizabeth Kostova

Skuffande klassikarar (og nesten-klassikarar)

Prosessen av Franz Kafka
Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman av Dag Solstad

Bøker eg angrar på å ha lese

Alkymisten av Paulo Coelho (for noko drit!)
Pornopung av Mads Larsen (ditto)

6 kommentarer:

kristine sa...

Til tross for at vi liker mange av de samme bøkene, ser jeg at du har en litt annen holding til dårlige bøker. Det er f.eks. flere av de bøkene du ikke vil lese, som jeg har lest. Wonderboy er nok en bok jeg vil anbefale, og jeg angrer ikke på at jeg leste Historikeren selv om den er en spenningsroman av det ikke alt for kvalitetrike slaget.

Det finnes bøker som har skuffet meg, men de glemmer jeg at jeg har lest, derfor angrer jeg aldri på noe jeg har lest. Alkymisten var ingen stor leseropplevelse for meg, men jeg angrer ikke på at jeg har lest den. Jeg husker knapt hva den handler om, men i samtaler er det greit å kunne argumentere med at Cohelo nok ikke er min forfatter.

Det er ofte at jeg er veldig nysgjerrig på en bok som jeg tror kan være søppel og da vinner ofte nysgjerrigheten over skepsisen. Derfor kan jeg ikke se bort i fra at jeg kan finne på å lese Cohelo i fremtiden.

Den siste boka jeg var utrolig skeptisk til var Marisha Pessls Special topics in calamity physics og jeg hadde rett i at det ikke var et litterært mesterverk, men boka overrasket og jeg er veldig glad for at jeg leste den.

Tehme Melck sa...

Jeg er uenig med deg når det gjelder Vindens skygge, Bokhandleren i Kabul og Trist som faen. Alle var store leseopplevelser for meg, men de to siste krevde at jeg fortrengte all mediastøyen og nærmet seg dem uten forutinntatte meninger.

Kristine sa...

Med media oppstuss rundt enda en pris til Per Petterson, kom jeg på at Ut å stjæle hester er en bok som har skuffet meg. Ikke fordi den er en dårlig bok, men for meg klarte den ikke å leve opp til forventingene.

Det er spennende hvordan vi opplever bøker forskjellig. Vindens skygge klarte jeg ikke å komme inn i, Bokhandleren i Kabul synes jeg var en grei fortelling, men jeg velger å se på den som fiksjon tatt ut av konteksten - den er en norsk kvinnes opplevelser av Afganisthan og Trist som faen ga meg en fantastisk språklig opplevelse. Selv om jeg ikke likte settingen, synes jeg at de var geniale i sin oppbygging og jeg ble gledelig overrasket da jeg leste den.

Aina sa...

"Ut å stjæle hester" er også ei bok eg ikkje ser for meg at eg gidd å lese, men kanskje eg gjer det ein dag, likevel. Eg er til dels einig i det du skriv, Kristine, om at det ikkje naudsynleg er vekkasta å lese ei dårleg bok, for då veit ein iallfall at ein ikkje likar den, og korfor. Samtidig er der ei verd av god og spennande litteratur der ute, som eg mykje heller vil bruke tid på enn medieopphausa bøker av lav litterær verdi. Eg har øvd meg på å ikkje lese ferdig bøker, på å gå vidare og heller lese det eg får noko ut av. Det er ytterst få bøker eg angrar på å ha lese, som du ser, og dei eg angrar på, angrar eg ikkje på på den måten du tenker på - eg syns det er bra å kunne argumentere for og imot bøker basert på eiga erfaring - men eg angrar på dei fordi eg føler tida var vekkasta, det var tid eg heller kunne brukt på å lese noko BRA.

Tehme Melck: Merkar meg det du seier om "Vindens skygge", kjem til å gå den eit nytt forsøk, men er redd den ikkje er noko for meg. Når det gjeld "Bokhandleren i Kabul", så er eg glad for å ha lese den, for å vite kva det heile dreiar seg om, og eg syns den har mykje spennande handlingsstoff, men eg syns den hadde gjort seg langt betre som roman, og Seierstad burde gjennomarbeidd både form og språk langt meir enn ho har gjort. Det kunne blitt ei bra bok.

Thomas sa...

At du ikke vil lese "Wonderboy" er synd, for det er en veldig bra bok. Solid, ja, men først og fremst er den noe nytt i norsk litteratur. Det er jo ikke så ofte man ser. Den neste boka hans - som kommer til høsten - er hakket hvassere igjen.

Historikeren av Elizabeth Kostova er så ufattelig middels. Du skal være skrekkelig glad i vampyrer om du skal finne glede mellom de permene.

Aina sa...

Mi største innvending mot "Wonderboy" er ikkje at den verkar tung eller "solid", men derimot at eg syns den verkar for lett og utspekulert (korleis skrive ein bestselgar-oppskrifta verkar fulgt til fulle). Dette kan eg sjølvsagt ikkje uttale meg om, ettersom eg ikkje har lese boka, og no når to uavhengige har sagt at eg tek feil, burde eg kanskje gi den ein sjans. Eg veit berre ikkje om eg har lyst :)