Ei laus kanon

I Tilværelsens utlendinger, intervjuboka Herman Willis har laga med Dag Solstad og Kjartan Fløgstad, kryr det av sitatvenlege passasjar, som denne der Solstad kjem inn på temaet blogging under ein diskjusjon om det å delta i den offentlege debatten:

Solstad: Jeg har ikke så lang tid igjen at jeg synes jeg kan gjøre det. Men hadde jeg vært en sånn blogger...
Fløgstad: Oi, oi, oi.
Solstad: ... noe Gud har beskyttet meg fra å bli, ville jeg kunne skrevet en blogg hver dag. Jeg kunne kastet meg inn, for jeg har alltid noe å si. Men jeg har vent meg til å snakke med meg selv; jeg holder lange taler. Jeg kan huske da jeg bodde i Hellas i -66, da gikk jeg rundt og hadde voldsomme, lange og innbilte debatter med Jakob Aano i Kristelig Folkeparti (ler). I timevis kunne jeg holde på. Med Jakob Aano. 
Fløgstad: Gudskjelov at du ikke sendte det til Dagbladet. 
Solstad: Eller hadde en blogg. For jeg har hatt en del sånne ting som jeg har vært flink til å holde inne med. I de siste årene har jeg skrevet et par innlegg som min kone har ... ehh, ja ... og det er jeg veldig glad for. Selv om jeg har vært jævlig sur hver gang (latter).