Jeg går inn i ansiktet
Jeg kjenner på huden
Jeg kjenner på øyet
Nesa. Munnen, å munnen
Å, munnen
Jeg forsvinner inn i munnen
Jeg tar tak i tennene, holder meg fast, holder
Å i munnen. Meg i den varme ånden
Drøvelen dirrer i åpningen ned til svelget, magen
Jeg holder munnhulen åpen, vidt gap der pusten kommer ut
II
Jeg plukker delene fra hverandre
Jeg gjør ansiktet tomt, øde hud i en krans av hår
Jeg legger ansiktet fra meg
Jeg glemmer hvor det ligger, jeg husker ikke hvor du var
III
Jeg tror på treet
Jeg tror på gresset, hvert eneste strå
Jeg stopper opp ved sofabordet, plukker opp en appelsin
Jeg kjenner vinden som trekker inn gjennom sprekkene i huset
Jeg hører unger som leker og dunker i veggen
Jeg kjenner kroppen som dunker og dunker og er her
Frå Se sol av Marte Huke (Tiden, 2004)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar