Har du lese desse fire mannlege forfattarane?
Synest du at dei framleis på randen av 2009 kan reknast som dei fire store i norsk litteratur?
Ok, for dykk litt yngre: då eg gjekk på skulen på åtti- og nittitalet heldt dei framleis på å presse følgjande sanning inn i hovuda på oss elevar (noko eg håper dei har slutta med i dag): Dei fire store i norsk litteraturhistorie er (Henrik) Ibsen, (Bjørnstjerne) Bjørnson, (Alexander) Kielland og (Jonas) Lie. Eg har berre lese Ibsen, og knapt det, må innrømmast. I dag er det ikkje lenger desse forfattarane som er dei fire som står att som store i litteraturhistoria, faktisk har dei ikkje halde seg særleg godt, med heiderleg unntak av Ibsen. Så kven er det, då?
Elias Rukla, Dag Solstads lektorale romanfigur frå Genanse og verdighet, har sine eigne fire: I undervisningssamanheng er desse Ibsen, Bjørnson, Kielland og (Arne) Garborg (ikkje Lie), men for Rukla privat er det Ibsen, Hamsun, Vesaas og Mykle. Kva så for meg?
Ein kan vel ikkje kome utanom Ibsen i eit slikt kanonisert firkløver, sjølv om han ikkje er nokon personleg favoritt for min del. Eg synest heller ikkje ein kan kome utanom Hamsun. Eg er elles einig med Rukla/ Solstad angåande Tarjei Vesaas, men kva sisteplassen vedkjem meiner eg at Sigrid Undset fortener ein plass. I undervisningssamanheng ville eg altså (kanskje) pukka på desse fire som dei fire store. Men privat? Jau, då er det definitivt to av dei same, Undset og Vesaas, men så kjem altså Solstad sjølv inn som ein nummer tre, og kva så med sisteplassen? Ideelt sett ville eg hatt ei kvinne der, men der er det altså Jon Fosse som må få kome til.
Kven vil vere dei fire store om femti år, skal tru? Vil den mykje omtala Knausgård vere ein av dei?
Kven er dine fire store?
13 kommentarer:
Jeg har lest litt av Ibsen, og synes jeg lærer mer og mer av det han har skrevet! Ellers forsøkte jeg å lese både Undset og Kielland for noen år siden, men måtte gi opp... Har i det hele tatt lest få klassikere, krimfantast som jeg er. Men kanskje det er på tide å prøve igjen?
Neiss, eg veit ikkje, eg. Har lese nokre klassikarar, men synest vel samtidslitteraturen fortener vel så mykje merksemd, eigentleg. Kven er dine fire store, då? (Det er lov å vere subjektiv, lov å velje krimforfattarar, òg :)
1)Det kan være lurt å huske på at 'de fire store' i sin tid var et markedsføringstiltak av forlaget, et sjeldent godt ett siden det har etablert seg som det har, til og med i skolens litteraturformidling. Og nei, jeg er redd en ikke har sluttet med det, pedagoger er ivrige brukere av alt som forenkler vet du (og jeg er selv en av dem) Det beste en kan håpe på er en problematisering av begrepet og/eller de utkårede.
2) Jeg vil spørre: Hvorfor fire? Og hvorfor ikke Skram ( vår viktigste naturalist, bare første bind av Hellemyrsfolket burde være nok til kanonisering) og dessuten Garborg ja, han var enestående både i perspektiv og allsidighet for sin tid .
3) sin tid ja; rimelig vanskelig å sammenligne etterhvert som tiden går, så skal en bruke begrepet bør en gjerne ha nye for hver generasjon.
4) Og hvorfor aldri lyrikere?
5) Mine klassiske fire: Ibsen, Kielland, Skram og Garborg (bjørnson er viktigere som samfunnsborger enn forfatter, kielland eller lie er en smaksak).
Første halvdel av 1900-tallet: Hamsun, Duun, Bull og Sandel.
Andre halvdel av 1900-tallet:
Sandemose, Vesaas, Jacobsen og Nedreaas.
Nålevende(elegant måte å trekke disse ut fra forrige gruppe, hva?): Solstad, Fløgstad, Fosse og Knausgård.
Temmelig håpløst når en kommer inn i siste kategori (og altså interessant nok, eneste gruppe jeg ikke fant plass til en kvinne), men god ide Aina, håper det blir mange forslag!
Har lest noe av alle de fire store. Likte egentlig Kielland best av disse - han hadde noe å fortelle som fortsatt var gyldig i dag.
Jeg skjønner at Ibsen er stor litteratur, men budskapene hans er i mindre grad relevante, slik jeg ser det.
Og Lie burde nok blitt byttet ut med Hamsun, ja. Og Undseth burde nok kommet med i en kvintett.
Det jeg ville gjette på vil bli sett på som de fire største norske, om tredve år:
- Ibsen
- Hamsun
- Solstad
- Petterson
thauke2:
Viss det var eit marknadsføringstiltak er det jo endå drygare at lærarar framleis lærer dette skrapet til ungane våre! Skjerpings!
Eg er heilt einig i "korfor fire", "korfor ikkje lyrikarar" og heilt einig i Skram. Køyr på!
Når det gjeld notidas kvinner, så snik det seg nok innpå oss, berre vent. Det er mange gode, men ettersom fokuset er størst omkring den mannlege litteraturen treng vi openbert litt avstand for å sjå at der også finst svært gode forfattarar som ikkje er menn.
Simson:
Vi får sjå. Viss eg framleis eksisterer skal eg prøve å hugse å ta det opp til ny debatt.
I undervisningssammenheng, dvs med klasser der interessen for litteraturhistorie vanligvis ikke er det mest påfallende, må jo alt som kan få noe til å sitte brukes! Så får en heller problematisere i den grad det er mulig. Istedet for å skyte på fotfolket i skolen, synes jeg kritikken bør gå mot de som ikke har evnet annet enn å videreformidle dette begrepet - og dermed sementert det - i hundre år ++ i litt,historier og lærebøker.
Jeg er klar over at det skrives godt av kvinner i dag pgså, har flere på min 'leseliste', men det er trangt på toppen... Hva med litt ros til at jeg faktisk har kvinner inne på de tidligere listene?! Jeg synes det var bra jeg!
Ellers glemte jeg helt Holberg, han troner alene øverst på en superklassikerliste!
Tja, ingen lett oppgave dette. Jeg er som mange før meg her enig i at det er vanskelig å komme utenom Ibsen. Nå er jeg av den oppfatning at Ibsen gjør seg langt bedre på scenen enn i sofaen, men det får være så. Bjørnson og Lie får pakke snippesken, de får ikke være med på min liste. Kielland får etter nøye overveielser lov til å bli, men overbevist er jeg ikke. En som definitivt skal inn er Hamsun, og han troner øverst. Hvem fortjener så den siste plassen på denne lista som ligger 50 år frem i tid. Hadde du spurt meg for noen år siden, ville jeg trodd at Erik Fosnes Hansen ville være kapabel til å sikre seg en plass, men han har det blitt stille fra ( i alle fall litterært)så det kommer ikke til å skje. Solstad nevnes av mange her, men han og jeg har av en eller annen grunn aldri blitt helt gode venner. Nei, jeg tror nok at en stille og forsiktig Vesaas har sneket seg inn bakveien, og han skal få bli.
thauke2:
Du kan ikkje be MEG om ros for at du faktisk har med kvinner på listene dine! Det er jo ei sjølvfølgje!
Og ja, du har rett, det blæs på toppen. Det er trong og det blæs. Heldigvis dett ein og annan toppklatraren ned frå tid til anna så vi får plass til nye stemmer :)
Og når det gjeld lærebøkene så er det vel de formidlarane som må gå i bresjen for fornying, er det ikkje? De som trass alt bruker bøkene, veit kva som står i dei og veit kva elevane av i dag treng? Eg seier ja til folkeaksjon for betre lærebøker (og fleire lærarar)!
Comprendo:
Nei, det er ikkje lett, og det er jo det som er problemet. Korfor, som thauke2 påpeiker, akkurat FIRE store, korfor ikkje tre eller fem eller ti? Eg vél å tru at det til sjuande og sist ikkje har noko å seie anna enn for lekseprøveresultata.
Jeg har lest flaut lite norsk... Men mine fire favoritter av norske forfattere er Vesaas, Ibsen, Knudsen og Basso. ;-)
(Trur eg...)
Ah, De smigrar! Viss eg er ein av dine fire store med berre ei bok på baken bør du definitivt lese meir samtids-norsk!
Men kven er dei fire store på barne- og ungdomslitteraturfeltet, då? Er det lettare å avgrense det slik, Elin?
Eg har faktisk lese meir Skram enn desse fire tilsaman.
Eg har prøvd altså, har lese noko av Ibsen, og forsøkt både Kielland og Bjørnson.
Men Skram ga meg så mykje meir, var så mykje kvassare, meir relevant, vekte noko i meg som eg framleis kan lengte etter.
Så bra, det har eg også gjort, men det er så lenge sidan. Likte henne veldig godt på vidaregåande.
Eg trur faktisk eg må lese henne igjen no. Det var jo nokre skildringar der som kan hende vil gi meir meining i dag enn då eg var tenåring.
Legg inn en kommentar