To dikt om døden

MENS VI IKKE SNAKKER OM DØDEN

mens vi ikke snakker om døden
tikker de biologiske klokkene lydløst
urviserne krymper som overstrekte muskelfibere

sekundene metter minuttene
med tidspunktets vakuum

en bioteknologisk langdistanserakett
er fyrt opp mot en framtid
der aldersgrensene skal sprenges

imens under gamlehjemmenes dyner
ruger sjelene gjennom natten
med lårene presset mot brystkassen
kropper som selv søker tilbake til fosterstillingen
med et umulig ønske i hodeputen


HALLUSINASJONER FRA EN DISSEKSJONSSAL

en avkappet hånd ligger i en bøtte
med duften av formalin

du løfter hånden
for å berøre døden

som et ubevegelig solur under halogenlyset
avtegnes skygger på linoleumsgulvet

nå bærer du den lange viseren
i et urverk utenfor tiden


Begge dikta er henta frå Kroppsvisitasjoner av Jon Ståle Ritland (2004)