"Jeg tok visst for meget," skal Ragnhild Jølsen ha sagt, då ho segna om heime på Enebakk i slutten av januar 1908, etter å ha innteke ein for stor dose sovepulver.Ho var då 33 år gammal og eit betydeleg namn i norsk litteratur.
Diktinga til Ragnhild Jølsen var uredd. Ikkje oppteken av det som tradisjonelt var sett som kvinnelege tema eller skrivemåtar, men rå, utfordrande, psykologisk, maskulin i sin tilnærmingsmåte, men likevel djupt forankra i kvinna og kvinnas doble natur.
Då Jølsens første roman, Ve´s mor, kom ut i 1903, stilte kritikarane seg skeptiske til at dette var skriven av ei kvinne. Under Ragnhild Jølsens skjørter befinner det seg nok en mann, skreiv ein kritikar. Men det gjorde det ikkje.
Ragnhild Jølsen levde eit dobbelt liv. I periodar levde ho bohemlivet, vanka i kunstnarkrinsar i Kristiania, København eller Roma, amorøst oppvarta av forskjellige store kunstnarar og andre notoriske kvinnebedårarar, brukte truleg morfin, og var sannsynlegvis gravid utanfor ekteskapet eit par gongar, den siste då ho døydde i 1908. Men størsteparten av tida blei tilbrakt heime på Enebakk og det var her ho skreiv bøkene sine og fann inspirasjon.
Far til Ragnhild Jølsen, Holm Jølsen, var ein av de tidlege, norske industripionerane og dreiv Noregs tredje største fyrstikkfabrikk i Ekebergdalen. Fabrikken blei utsatt for fleire brannar, og Jølsen bygde seg gong på gong opp igjen, men måtte til sist gi tapt. I 1889, da Ragnhild Jølsen var 14 år gammal, braut familien opp frå garden som hadde vore i slektas eige i 300 år, og reiste til hovudstaden. Her tok den unge Ragnhild timar i skulptur.
I 1896 flytta familien tilbake til Enebakk, og møtte der påkjenninga av ein slektsgard i forfall. Det var no ho byrja skrive. Men i 1904 blei garden seld og foreldra døydde med kort tids mellomrom. Jølsen dreiv rovdrift på eigne krefter og skapte i løpet av ein femårsperiode dei fire romanane og novellesamlinga ho er kjent for.
Jølsen levde og skreiv i brytninga mellom det gamle bygdesamfunnet og det moderne industrisamfunnet. Handlinga i bøkene utspeler seg ofte i grenselandet mellom draum og røynd og har preg av det mytopoetiske. Forholdet mellom slekt og individ er eit sentralt tema. Bøkene handlar ofte om sterke kvinner og feige og svake menn, noko fleire kvinner skreiv om i denne perioden.
Lesesirkelen eg er med i har lese Rikka Gan, den andre romanen Jølsen gav ut. Vi skal diskutere denne om eit par dagar, og eg vil etter det kome tilbake med ein omtale av boka.
På NRK nett-tv ligg ein dokumentar om Ragnhild Jølsen som nyleg gjekk på NRK og som er laga av Marianne Bjørneboe. Eg såg denne dokumentaren i går, og vil tilrå han. Ragnhild Jølsen var ei høgst uvanleg og fascinerande kvinne.
9 kommentarer:
Bra dame!
Og bra innlegg! Vet du, Aina, jeg hadde ikke hørt om Ragnhild Jølsen før du nevnte henne. Nå er jeg blitt skikkelig nysgjerrig.
Eg såg slutten av denne NRK-dokumentaren og fekk lyst til å lese Jølsen. Når eg har lese dette fekk eg endå meir lyst til å lese henne. Ventar spent på omtalen av Rikka Gan.
Bra innlegg og flott at du la inn kobling til NRK-dokumentaren.
Verdt å nevne, er også Jens Bjørneboes bok "Drømmen og hjulet".
Kjekt at de fekk noko utav innlegget! Eg kjem nærare tilbake til Rikka Gan og også Drømmen og hjulet om nokre dagar.
morsomt å lese dette innlegget nå som jeg akkurat har begynt på ve's mor. i sin samtid, var jølsen noen helt utenom det vanlige. at hennes debut ble karakteriskert som bra dersom det stod en mann bak "pseudonymet", er både komisk og tragisk, men viser med all tydelighet hvilken plass kvinnen var tildelt blant samfunnets betydeligheter.
rett og slett et knakende bra innlegg!
Takk for det. Det er lett å skrive om slikt ein er fascinert av.
Jeg husker så godt at jeg både fant Bjørneboes "Drømmen og hjulet" om Jølsens liv, og "Rikka Gan" i bokhylla hos mormor. De to har jeg lest vekselsvis frem og tilbake mange ganger, og de er like fascinerende hver gang.
Så fint! Du har ei litterær mormor, skjøner eg.
Legg inn en kommentar