For litt sidan lånte eg den første danske dogmefilmen Festen (1998) av Thomas Vinterberg.Eg har sett filmen ein gong før, like etter at han kom ut, og han gjorde eit sterkt og djupt inntrykk på meg. For dei som kjenner til denne filmen kan det kanskje verke underleg at eg kunne tenke meg å sjå han igjen, for det er ein fullstendig gruvsam film.
Kort fortalt handlar det om familieoverhovudet Helges 60-års fødselsdag. Vennar og familie tek inn på det flotte familiehotellet og dei tre gjenlevande barna dukkar opp, åleine eller med familie og partnarar. Det blir fort klart at den eldste søstera nyleg har teke livet sitt, og vi får eit forvarsel om at noko skal skje når den gjenlevande søstera finn eit sjølvmordsbrev på det gamle rommet hennar.
Under den tradisjonsrike middagen blir det snart den eldste sonen Christian sin tur til å halde tale til jubilanten, og faren får velje kva for ein tale han vil høyre: den grøne eller den gule. Faren vel, og talen blir halden. Ein slags sanningstale, som sonen seier. Og det er no opprullinga av den forferdelege overgrepshistoria byrjar.
Festen er eit velspelt, velskrive og vellaga psykologisk drama. Det verste er at det kjennest så truverdig. Eg har særleg sansen for hovudrolleinnehavar Ulrich Thomsen, som gjer ein fabelaktig prestasjon i denne filmen. Ein annan film der han speler eldste son er den danske familiedramaet Arven av Per Fly, som eg også likte veldig godt.
Eg veit ikkje om ein kan tilrå så vonde filmar som denne, uansett kor gode dei er. For denne er både veldig vond og veldig god. Men eg hadde altså lyst til å sjå han igjen, uansett kor fæl eg synest han er og kor useieleg trist eg kjenner meg etter å ha sett han.
15 kommentarer:
Kjekk blogg du har her! Jeg blir rett og slett nødt til å lese mer når jeg får tid :-D
Helt enig mht Festen - og mange fantastisk gode boktips du har lagt ut ;-)
Eg kjøpte Festen på dvd, og første gong eg hadde sett han tenkte eg at dette kjem eg aldri til å orke å sjå igjen. Likevel har eg gjort det, kanskje nettopp fordi han - som du seie- er både god og vond. Det er godt gjort å lage ein slik film.
Dette er en av mine favorittfilmer, og har sett den flere ganger, selv om den er vond. Dette er noe danskene kan! Arven syntes jeg også var veldig bra. Jeg vil også anbefale Susanne Bier sine Etter bryllupet og Elsker deg for evig, spesielt den siste.
Baronessen:
Takk for det. Velkomen hit!
Silje:
Har sett Elsker deg for evig.
Herregud. Snakk om vond kjærleiksfilm! På toppen av det heile gjekk eg gjennom eit fersk brot på den tida eg såg han. Hoho!
Men når det er sagt, trur eg søren meg eg skal sjå han igjen. Takk for tipset til den andre, også.
Festen er også en av mine absolutte favorittfilmer. Jeg synes egentlig den har akkurat nok humor til at den ikke blir så fæl å se, det er en av grunnene til at jeg liker den så godt. Den har humor og varme og håp oppi alt det triste.
Gode, men fæle filmer jeg aldri aldri vil se igjen er fx Dogville og Requiem for a dream. Huttetu.
Requiem for a Dream har eg aldri sett. Men Dogville... var den så fæl då? Breaking the Waves og Dancer in the Dark gjorde begge sterkare inntrykk på meg.
Enig i at "Festen" er en sterk og god film. "Requiem for a Dream" som nevnes i kommentarene her, er en av de fem beste filmene jeg har sett. Anbefales.
Jeg tenkte også på Requiem for a dream som en veldig bra film som jeg nok aldri kommer til å orke å se igjen. Likevel har jeg av en eller annen grunn kjøpt dvden. Dogville har jeg ikke sett, men kom meg fint gjennom både Breaking the waves og Dancer in the dark, så da kan sikkert klare den og. Ofte frister litt lystigere filmer mer:-)
Tror jeg må se Elsker deg for evig igjen snart og. Husker jeg ble så sint og opprørt sist gang. Paprika Steen som også spiller i Festen er jo fantastisk bra i denne.
Huff. Då høyrest det ut som om eg må stålsetje meg og sjå denne Requiem for a Dream. Men er han god fordi han er fæl eller er han god?
Eg har også fått lyst til å sjå Elsker deg for evig om igjen, for det var ein veldig bra film. Men tenk å heite Paprika!
Viser vel bare at ting virker ulikt på oss. jeg syntes Dogville var grusom å se, mens Festen ikke var spesielt ille. Breaking the waves og Dancer in the dark var bare fæle fordi de var dønn irriterende og fremstiller kvinner på en måte som får meg til å skjære tenner og sprute ild...
og ja, Requiem for a Dream er en veldig bra film. Den fikk særlig mye oppmerksomhet pga det visuelle.
http://www.youtube.com/watch?v=UKJpWfSHEs4
Eg syntest Dogville var meir irriterande enn dei to andre. Sannsynlegvis fordi eg på det tidspunktet hadde byrja sjå det spekulative i det von Trier gjer i filmane sine, m.o.t. desse stakkarslege kvinneskikkelsane, som eg ikkje var like medviten om då eg var nokre år yngre.
Det begynner å bli noen år siden jeg så de to von Trier-filmene, spesielt Breaking the waves, så kanskje jeg også var for ung til å reagere på måten kvinner fremstilles på. Jeg var ikke overbegeistret for Breaking the waves, men likte Dancer in the dark mye bedre. Det kan ha noe med min forkjærlighet for Bjørk å gjøre.
Requiem for a dream er en bra film. Jeg har hørt om folk som ble dårlig av å se den på kino pga de visuelle effektene, så det er gjerne en fordel å se den på en tv:-)
Hm. Eg må innrømme eg har ein ganske ... kva kaller ein det? ... sart mage? Akkurat no er eg ikkje freista i det heile. Korfor er denne filmen bra, eigentleg?
Det var ikke meningen å skremme deg fra å se den:-) Det var vel helst rask klipping, lyder og farger som gjorde at noen ble uvel og svimmel. Det er også de visuelle effektene som gjør filmen spesiell og god. I tillegg er det veldig bra skuespill og gode historier.
Hehe. Ok, eg skal tore! Vere litt modig, for ein gongs skuld ;)
Legg inn en kommentar