og gamal stein, vespas, mange hyllekilometer med spaghetti i butikken og løynde arkiv under vatikanet, og paven, den raringen, som dei lagar undergrunnsteater om, kor han heng med billige horer. italia; landet av gangsters og uendelege gatehjørner å henge ved.
som italiener gleder det et patosfylt hjerte å lese slike innlegg. *sukk* selv skal jeg til roma i skriveeksil i begynnelsen av september. da skal jeg ta igjen ett års savn etter italiensk mat, lukter, stemmer, språk, fakter ...
ja, det har jeg. (flyttet til norge siste gang som 19-åring.) nærmere bestemt i cadorago i como-provinsen. langt nord, på grensen til sveits. como-sjøen, vet du; mussolinis ferieparadis.
når er alle mine døde, og jeg oppdager italia på nytt. det vil si at jeg heller drar til roma enn til como.
Har høyrt om Como, men aldri vore der. Skal ikkje sjå vekk frå at det skjer ein gong, derimot! Eg har aller mest lyst til kysten, til desse små, gamle byane. Eg ser føre meg at der kan ein få til å nyte livet.
como er en nydelig by, omgitt av fjell. litt bergens-aktig. med en gammel, sliten taubane. gamle bygninger, katedraler - selvsagt. men mest kjent for sin store produksjon av sillke. har sin sjarm, men er ingenting mot f.eks. roma, firenze, siena og pisa.
italienere har greie livsnytelse (heter det det??). jeg savner det: lange matauker, vinflasker som blir sendt rundt, høyrøstet prat og latter, flammende taler ... :))) *sukk*
Forfattar og historikar, som har skrive fleire historiske romanar for ungdom og vaksne, og sakprosabøker for barn og unge. Mi åttande bok og første novellesamling for vaksne kom i september 2023 og har fått tittelen Eg rissa desse runene.
10 kommentarer:
og gamal stein, vespas, mange hyllekilometer med spaghetti i butikken og løynde arkiv under vatikanet, og paven, den raringen, som dei lagar undergrunnsteater om, kor han heng med billige horer. italia; landet av gangsters og uendelege gatehjørner å henge ved.
Åh, ja! Å ja!
Dagens draum: Besøke Vatikanbiblioteket.
som italiener gleder det et patosfylt hjerte å lese slike innlegg. *sukk*
selv skal jeg til roma i skriveeksil i begynnelsen av september. da skal jeg ta igjen ett års savn etter italiensk mat, lukter, stemmer, språk, fakter ...
Herleg!
Eg elskar verkeleg Italia djupt og inderleg. Viss eg drøymer om å reise drøymer eg alltid om Italia. Kunne godt tenke meg å bu der, eigentleg!
det er du forsåvidt ikke alene om ... i mellomtiden lar jeg rai uno surre i bakgrunnen, det minner meg om stemningen i huset da jeg vokste opp.
Har du vakse opp delvis i Italia, Caterina?
ja, det har jeg. (flyttet til norge siste gang som 19-åring.) nærmere bestemt i cadorago i como-provinsen. langt nord, på grensen til sveits. como-sjøen, vet du; mussolinis ferieparadis.
når er alle mine døde, og jeg oppdager italia på nytt. det vil si at jeg heller drar til roma enn til como.
Har høyrt om Como, men aldri vore der. Skal ikkje sjå vekk frå at det skjer ein gong, derimot! Eg har aller mest lyst til kysten, til desse små, gamle byane. Eg ser føre meg at der kan ein få til å nyte livet.
como er en nydelig by, omgitt av fjell. litt bergens-aktig. med en gammel, sliten taubane. gamle bygninger, katedraler - selvsagt. men mest kjent for sin store produksjon av sillke. har sin sjarm, men er ingenting mot f.eks. roma, firenze, siena og pisa.
italienere har greie livsnytelse (heter det det??). jeg savner det: lange matauker, vinflasker som blir sendt rundt, høyrøstet prat og latter, flammende taler ... :)))
*sukk*
Åh. Sukk. Det er så ein blir reint poetisk i hjartet.
Legg inn en kommentar