Her er ein liten smakebit frå manuset eg jobbar med:
Han blir liggande og gli.
Inn og ut. Vaken, draum.
Pusten går tungt, pusten søkk i magen.
Han pressar han endå
djupare, tyngre.
Inn og ut. Vaken, draum.
Hanna er med.
Ho glir i han. Tanke, draum.
Ho spring gjennom skogen, ho snur seg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
12 kommentarer:
Interessant og hyggelig å høre at du jobber med nytt manus! Jeg ville bare si at da jeg endelig fikk somlet meg til å lese boka di virkelig elsket jeg den! Tusen takk!
Jeg får gåsehud på tærne!
SerendipityCat:
Kjekt å høyre! Tusen takk for det!
Elin:
Betre reaksjon kan ein ikkje få! :)
Ja, dette setter i gang assosiasjoner. Flott!
Flott, Aina. Måtte lese det om og om igjen.
ooh, særdeles smakfull smakebit. Vil ha mer!
Og goddammn dere nynorskfolk altså. Det blir søren meg poesi ut av alt dere tar i. *setter seg ned og funderer på å bli nynorskbruker*
Så kjekt å høyre, folkens.
Du, rullerusk, eg må seie at her har eg faktisk gått inn for at prosaen min skal bli poesi. Eg trur ikkje nynorsk i seg sjølv hjelper, altså. Prøv berre å lese årsmeldinga til Mållaget eller noko slikt.
Men bli gjerne nynorskbrukar!
Ja, du har jo helt klart gått inn for en poetisk prosa. Men jeg mener likevel at det hjelper med nynorsk. Skjønt kanskje synes jeg bare at nynorsk er mer poetisk enn bokmål fordi jeg selv er bokmålsbruker og dermed har en avstand til nynorsken som gjør at den blir mer estetisk for meg. Eller kanskje jeg bare surrer. Liker ihvertfall veldig godt å lese nynorsk. Særlig poesi.
Ja, kanskje det gjer det. Eg liker iallfall veldig godt å lese nynorsk poesi. Men når det er sagt er det mykje bra på bokmål, også. Det er ikkje målforma som er det viktigaste. Synest du?
Det har nerve, det er bra. Fortsett!
Bra du meiner det, TM.
Gir meg ikkje no, veit du.
Nydeleg, dette.
Legg inn en kommentar