29. januar 2009

Kvinnenes Kjell

I går las eg halve den tynne romanen til Marita Fossum som kom på Oktober i 2005, Forestill deg, og som forfattaren fekk Brageprisen for same året. Opphavleg skaffa eg boka fordi ho blei tilrådd av ein meir erfaren forfattar i den perioden eg strevde med å få ferdig manuset til Ingen må vite - før det var anteke. Men ho har altså stått der så smal og fin i hylla mi no i to år.

Det handlar om ei kvinne på femtifem år som det raknar noko for når mora døyr. Stilen er stram og med ein galgenhumoristisk snert som appellerer til meg. Eg får assosiasjonar til novellene til Kjell Askildsen. Det er som ein kvinneleg variant over same temaet. Denne livstrøytte forteljarstemma. Den usentimentale, nesten kalde konstateringa av fakta. Med galgenhumoren like under det triste.

Forlaget skriv om denne boka:

Forestill deg er en poetisk og eksistensiell roman, hvor et særegent portrett av en kvinne tegnes. Romanens jeg-forteller, den femtifemårige Søs, når et kritisk punkt i livet sitt da problemer på jobben sammenfaller med morens lange dødsleie og død. Romanen skildrer et vart og vakkert mor-datter forhold, og omfatter temaer som tilbaketrekning, savn, skyldfølelse og ansvarliggjøring for eget liv.

4 kommentarer:

Lille søster sa...

Jeg likte denne boka godt da jeg leste den for et par år siden. Det er ikke en bok som sitter i meg nå,etterpå, men den var absolutt verdt å lese.

Aina sa...

Grunnen til at eg fekk denne boka tilrådd trur eg er pga stilen og språket, og ikkje historia. Og det er vel også stilen og språket som gir meg mest glede. Historia er jo ganske vanleg. Slik historier oftast er.

HPL sa...

:-D Omtrent det samme jeg skrev om Verden utenfor uten å ha lest din kommentar til Forestill deg først.
Ikke dårlig, Aina!

Aina sa...

Hehe. To sinn, same oppleving?