Eg skulle ønske eg måtte skaffe meg ei ny bok, akkurat no, og at eg ikkje hadde ei einaste aning om kva eg ville ha eller kunne få tak i på førehand.At eg berre gjekk inn på biblioteket, planlaust, let blikket og fingrane gli langsetter bokryggane, plukka fram ein tittel, las bakpå, kjende på vekta i handa.
Eller at eg kom inn i ein bokhandel eller eit antikvariat i same ærend. At eg let sansar, tilbodsbord og hylleplassering bestemme. At eg plukka fram noko heilt ukjent, hadde god tid, opne sansar. Såg på omslag, las vaskesetlar.
Korfor har eg det aldri slik, lenger?
8 kommentarer:
Fordi det er for mange bøker der ute?
Eller fordi eg veit for mykje om dei mange bøkene der ute, og har bygd opp lyst og behov for å lese for mange av dei? :)
Det er jo ikke værre enn at du kan gå inn på Deichmanske å kjenne om lysten kommer. Det hender at jeg går på biblioteket bare for å levere noe, men så begynner jeg å gå langs hyllene og da kommer lysten hvis jeg ser en fin forside, gjenkjenner en forfatter jeg ikke har tenkt på på lenge, ser en spendene tittel, eller titter i hylla med anbefalinger.
Og jeg klarer nesten ikke å styre meg hvis jeg går forbi en bokhandel eller antikvariat til å ikke gå inn. Heldigvis klarer jeg stort sett å ikke kjøpe noe, men jeg liker å bli inspirert til å se på bøker jeg ikke har hørt om.
Jeg tror at lysten kommer hvis du setter deg i de rette omgivelser. Du har bare hatt litt mye rundt deg i det siste.
Å, jau, men lysta er der, eg føler berre ikkje at eg har plass for henne. Det er alltid ei bok som allereie ligg på vent, som allereie har stått på leselista altfor lenge. Men eg trur eg skal gjere som du føreslår: Når eg er ferdig med Pamuk skal eg gå etter lystprinsippet, lese akkurat det eg har aller mest lyst til akkurat då, og ikkje bry meg om det som ligg og ventar.
Eg tek tilbake draumen!
Du leser så passe mye at du kommer deg gjonnom mye du "bør" lese, så du ville sikkert ikke ta skade av litt impulslesing inne imellom.
Jeg ser at det ikke er mye som blir krysset av på leselista mi, men jeg leser nå allikevel og angrer ikke på at det er andre ting. Lesing skal være lystbetont.
Sant nok. Og det er ho jo, òg, eg finn berre for lite tid til å lese nok.
Men eg skal ikkje klage. Det er eit luksusproblem :)
Lysten kommer tilbake, det er jeg sikker på. Når jeg lider av slik lesevegring, styrer jeg unna alt som heter samtidslitteratur, og går til klassikerne. Det er den beste medisin!
Lysta står det ikkje på, det står helst på planlegginga: Eg planlegg for mykje, difor mistar eg dei gode, impulsive bokopplevingane. Men eg tek impulsiviteten tilbake!
Legg inn en kommentar