8. mars 2008

Mandag morgen står de døde i kø

Som ei førebuing til mandagens arrangement på Litteraturhuset, der Paal-Helge Haugen skal lansere ny bok, og nokre nye lyrikarar også skal delta, har eg lese den vesle diktsamlinga til fjorårsdebutanten Tyra Teodora Tronstad, Mandag morgen står de døde i kø.

Tittelen er såpass rar at han gjorde meg nysgjerrig på innhaldet. Og omtalar av boka, der det blir fokusert på at forfattaren har skrive dikt om ein gravferdsagent, basert på eigne erfaringar, var endå meir lokkande.

Nokre av dikta var fine, underlege, interessante. Andre var plattare og kunne godt forblitt i skrivebordskuffa. Men det er ein kime i dette, og eg trur at med litt større bruk av "kill your darlings" og meir erfaring, vil denne lyrikaren kome med spennande ting i framtida. Eg skulle berre ønske ho droppa all denne inkonsekvente teiknsetjinga.

GRAVFERDSKONSULENTEN SØRGER

Jeg spiser matpakken i sakristiet.
To skiver med ost under andre salme.
Slik tar jeg avskjed med en vanlig mann.

Han lot seg ikke så lett dandere.
Det var umulig å lukke det ene øyet, jeg fikk ikke vridd
på den skjeve nesa.
Han fortsatte å være virkelig,
like ned under nylonteppet.

Jeg savner sorgen. Den er så varm.
Ikke som denne kjøleromslukta
eller som iskald hud når den sprekker opp
på fremmede menneskers overarmer.

Idet vennene synger
ikke en spurv til jorden
flyr ei mager gås forbi.


GJENGLEMT VANNKANNE

Hun sier hun ikke vil ha noen gravstein
Hun sier at det holder med ei gjenglemt vannkanne
Jeg skriver det ned: ei gjenglemt vannkanne.

Jeg vet ikke hvordan jeg glemmer ei kanne.
Om jeg må miste den først,
eller dra av prislappen først.

Hun sier det er fint hvis det kryper smådyr inn i tuten
og at en edderkopp gjerne må henge midt i hanken.
- Og ikke jag den, sier hun. - Den er en enøyd beskjed.

Ingen kommentarer: