23. januar 2008

Smakebit

Om kvelden er han tørr og varm.
Han har rulla ned ermene og teke på seg vesten. No set han seg tett inntil henne på benken.
Ho tør ikkje sjå på han. Varmen frå kroppen hans kryp inn i henne og låret hans trykker mjukt mot hennar.


Han sit vendt mot karen på andre sida, Johan. Dei snakkar saman om arbeidet dei har gjort. Johan skryt av kor mykje han har slått i dag. Mikkel løftar skeia til munnen.
Ho kjenner musklane bevege seg i armen hans. Han ler mot Johan, seier at han er ein stor skrytepave. Hjartet hennar hamrar. Låret hans ligg heilt inntil låret hennar.
Ho kjenner varmen frå han innunder skjørtet, kjenner den heilt tydeleg. Den blir ein del av henne, ein del av hennar varme.

Han bryt ein bit av brødet og duppar den i suppa, bøyer seg framover skåla og krummar leppene om brødbiten, syg til seg den gode krafta. Plutseleg snur han seg. Blikka deira møtast. Grasauga hans.
Ho raudnar, ser ned i suppa, løftar skeia fort til munnen. Ho kjenner at ho bommar, berre litt, renn ei lita suppesikle nedover haka. Ho tørkar den fort vekk, stirer i bollen.

Det surrar i stemmer rundt bordet, men ho klarer ikkje følgje det som blir sagt.
Kjenner berre varmen frå låret hans. Trykket mot hennar.
Musklane hans som arbeider under skjorteerma.


Frå den komande romanen Ingen må vite (Samlaget, haust 2008)

22 kommentarer:

leselama sa...

Vakkert! :-)

Dette er nesten sånn som på vinsmaking. Når man treffer på en god vin og bare får litt... ;-)

mali-bali sa...

Gjett om det ser bra ut da:

"Frå den komande romanen Ingen må vite (Samlaget, haust 2008)"

Jeg hadde nok tisset på meg litt om det var jeg som hadde skrevet det;)

bharfot sa...

Nydelig, Aina. En sensuell smakebit.

Aina sa...

Takk, jenter!

Avil sa...

Bra! Bra! Bra!

Det blir sex, sant? Ja?

leselama sa...

Ha, ha, Avil - DET lurte jeg på også. Litt sånn "nå... hva blir det til?" Tror dette er et markedsføringsstunt. ;-)

Tehme Melck sa...

Selvfølgelig er det et markedsføringsstunt. Tenk på alle de av oss som blir nødt til å kjøpe boka nå! Men Aina, det kommer vi jo til å gjøre likevel ...

Aina sa...

Haha, Avil. Godt spørsmål.
Den som les, får sjå ;)

Godt å høyre at eg allereie har skaffa meg éin kjøpar, Tehme.
30 kroner rett i lomma :)

Avil sa...

Nokre av oss har det med å føle oss litt snytt utan. Andre av oss held ut spenning i årevis utan forløysing.
*balansert*

Tehme Melck sa...

aina: Alle monner drar. Nå er det bare litt over ett år til du får din første royaltyavregning. Forskuddet har du vel fått, går jeg ut fra? Husk at det er skattepliktig inntekt. Husk også at du kan trekke fra alle utgifter som har med forfattervirksomheten å gjøre (f.eks. hvis du kjøper ny pc). Men dette bør du kanskje søke kyndig hjelp til. Selvangivelsen din blir litt mer komplisert heretter.
Du bør også tenke litt på hvordan du skal forholde deg til media. Det kan kanskje redaktøren din hjelpe deg med. Det er ikke lenge før vi kan se navnet ditt i avisene, vet du, som en av årets debutanter på Samlaget.

Tehme Melck sa...

Om selve teksten: God nerve her. Dette ser veldig bra ut, i den grad man kan vurdere en liten løsrevet del av en stor helhet. Eller "kontekst", som det heter i forlagsbransjen. Men det må jo nødvendigvis være bra, for dette er en tekst som har vært gjennom den mest kritiske av alle litterære instanser, nemlig en norsk forlagsredaksjon. Dette nåløyet er så trangt at de som kommer gjennom ikke engang kan måles i prosent, men i promille.

Elin sa...

Denne må kjøpes inn til biblioteket... ;) Hvis jeg husker det. Høsten er leee-eee-enge til! ;)

bloodymary sa...

Sånn er det noen ganger. Jepp.

Aina sa...

Avil:
Det er sex i boka, men om sexen er så veldig "morosam", er ei anna sak. Det er trass alt ei alvorleg bok om overgrep. Men også kjærleik. Og litt om større samfunnsmessige forhold, eller det ein på fint kallar diskurs. Så her skal ungdommen opplærast i både det eine og det andre *kremt* ;)

Tehme:
Ja, eg er klar over dette med skatt, osb. Må sette meg litt meir inn i dette. Har ikkje fått forskotet enno, det kjem ikkje før boka er klar i august.

Takkar elles for gode ord. Denne smakebiten er faktisk ein av tekstane redaktøren ikkje har pirka på i det heile, men der er ein del scener som er blitt langt betre etter at hans kyndige blikk baud meg stryke tre ord på slutten av ei setning. Det er forfriskande lærerikt å ha med ein skikkeleg dyktig redaktør å gjere. Han kan sine saker, det er iallfall heilt sikkert.

Aina sa...

Elin:
Eg satsar på å kome inn i innkjøpsordninga, utan at eg veit heilt korleis denne funkar. Men det er bra å ha gode folk på innsida, som heiar på meg ;)

Elin sa...

Innkjøpsordningen - I wish! Vi får ingen bøker fra dem, er jeg redd. :( Men vi trenger gode, nynorske bøker til elever som skal lese nynorsk!

Sesselja sa...

Angående skatt: Jeg kan anbefale heftet "Skribenter & skatt" av Otto Risanger: http://www.risanger.no/
Det koster ca. 250 kroner, men er vel verdt pengene. Det har i alle fall reddet meg fra å gå fra vettet over selvangivelse og næringsoppgaver de siste årene.

Aina sa...

Takk for tipset, sesselja!
Ettersom eg ikkje har tenkt å gi meg med det første, er det ei lita investering å bruke 250 kroner på eit slikt hefte!

MNO sa...

Denne boken skal jeg naturligvis promotere til slekt, venner og annet relevant godtfolk.

Men spiste de suppe på 1700-tallet? Her beveger vi oss inn i kulturhistoriens mørke avkroker.

Aina sa...

Det er godt å høyre.
Ja, suppe er jo vel ein av dei eldste og enklaste matrettane vi har?

MNO sa...

Matvanene før 1800 er såvidt jeg har skjønt et lite hull i kulturhistorisk forskning, men jeg har som følge av bisarr interesse skumlest nogle artikler på feltet. Jeg er ikke uten videre sikker på om suppe var hva man spiste mest, eller i særlig grad før ca. 1800. Langt på vei det meste av grønnsakene vi spiser i dag kom først til Norge på slutten av 1700-tallet og ble ikke utbredt før under nødsårene frem mot 1814 (kålrot, potet, gulrot osv.). Ferskt kjøtt spiste man definitivt ikke (og kokte nok neppe suppe på det heller) - Chr. Frederik fikk aldeles rasende reaksjoner da han i august 1814 ville belønne et kompani soldater med ferskt kjøtt, noe de aldeles ikke ville spise og i stedet ga uttrykk for vemmelse. Speket og saltet kjøtt var vel hovedregelen, og jeg tror ikke uten videre at de kokte suppe på det.

Jeg tror heller det gikk i velling, flatbrød og ulike varianter av brød (hardtbrød, mykbrød) og grøt som hovedkost, jf. kornet som helt uunnværlig i Norge. Meieriprodukter, flesk, speket og saltet kjøtt og (i varierende grad etter landsdel) fisk ble naturligvis også spist, men jeg tror dette kunne være vel så mye salgsvare som matvare og således ikke hverdagskost. Interessant nok nektet selv halvt ihjelsultede østerdøler å spise tørket fisk i 1808, så matkonservatismen var definitivt utbredt.

Så jeg har en liten hønsj som sier at velling og grøt nok var mer hverdagskost enn suppe var - en vakker dag vil kanskje en masterstudent i kulturhistorie bringe større klarhet på dette felt. Det kan kanskje være at det sitter en eller annen på Maihaugen med en del underkommunisert kunnskap på feltet også.

Aina sa...

Takk for eit fint innlegg, Morten.

Eg har allereie erverva meg ein del kunnskap om tilstanden på kjøt, fisk, og kva slags frukt- og grønsakssortar som kunne tenkast å eksistere i ei ikkje namngitt fjordbygd på 1730-talet, samt forsøkt å få greie på kva slags plantar og andre buskvekstar som var tilstadesverande i floraen på det tidspunktet i norsk historie.

Det kan godt hende suppe ikkje var kvardagskost, men eg vil likevel påstå at det er fullt muleg at 1700-talsmennesket plaska litt av kvart av det dei hadde tilgjengeleg i ei gryte vatn og åt det etterpå. Det er jo noko av det aller enklaste ein kan gjere.

Når det gjeld fisk og ferskt kjøt som kvardagskost, trur eg vi kan halde oss til årstidsbasert kosthald. Under sildefisket vil det t.d. vere tenkeleg at ein åt ein del sild, og om ein fanga ein hare i skogen, ser eg det som sannsynleg at det kunne vert kjøt til middag den dagen eller veka. Alt kjem jo an på tilgjenge, og for å gjere det optimalt, er mine karakterar plasserte rett under skogen og rett over fjorden.

Men berre for å vere på den sikre sida har eg gjort følgjande med omsyn til vanskelege detaljar i boka: Eg går ikkje i detalj. Eg kan nemne suppe, eg kan nemne at der finst eit tre eller ein blome, men eg går ikkje inn på kva slags ingrediensar suppa har eller kva slags sort treet eller blomen er.

Så får vi håpe der kjem eit flott kulturhistorisk verk om temaet med tid og stunder. Sjølv skulle eg gjerne sett verk som omtalte alt tenkeleg om liv og levnad i dei ulike århundra. Det som er tilgjengeleg i dag, er lite tilgjengeleg, og går ikkje tilstrekkeleg inn på nøyaktige årstal til å vere tilfredsstillande.

Når det er sagt vil der nok finst faktafeil i boka mi som ein pedantisk 1700-talshistorikar med eit anna spesialfelt (eller -interesse) enn meg kan finne, men det får så vere. Eg har iallfall sjekka alt eg har kome på å sjekke, og det har eg gjort minst tre gongar.