10. desember 2007

Søk i Universitas, og du skal finne!

MIN STUDIETID:
Studerte for pengenes skyld


Forfatter Dag Solstad kom ikke til Blindern for å bli gymnaslærer som sine romanfigurer. Han kom for å bli forfatter, og studerte på grunn av skral økonomi.
– Jeg hadde aldri noen plan om å skaffe meg en... en utdannelse. Jeg kom for å bli forfatter, sier Dag Solstad. Forfatter ble han da også. Han debuterte med Svingstol i 1965, og to år senere kom Spiraler
[dette er feil, min merkn. Han debuterte med Spiraler]. Begge bøkene ble skrevet samtidig som han studerte idéhistorie og folkeminne.
– Økonomien gjorde at jeg måtte studere litt. Idéhistorie tok jeg for å få studielån, folkeminne tok jeg etterpå for å få hybel på Sognsvann. Der bodde jeg med kone og barn, inntil jeg forlot Universitetet i 1968.
Skimter man til historiske dokumenter, finner man at sekstitallets motebilde gjorde seg gjeldende også i litteraturkritikken. Da Solstad debuterte, skrev Aftenposten: «Vi godtar at moderne poeter skriver uforståelige dikt og går med skjegg og upresset bohemfløyel. Noveller skal imidlertid skrives på leselig vis.» Siden den gang har Solstad stadig vært en spesiell skikkelse i norsk litteratur, men med årene ble det mindre snakk om dressene, og mer snakk om politikk. Men det skjedde først da han var ferdig med Blindern.
– Vi satt nede på Studentersamfunnet og drakk noen kvelder i uka, lørdager var mest politiske. Men dette var før den politiske bevegelsen kom. Jeg husker for eksempel Universitas som et litt kjedelig blad som jeg plukket opp når jeg ikke hadde noe bedre å finne på. De politiske bladene var bedre allerede den gang.
Studietiden har gitt næring til mange av forfatterens romaner. Gymnaslærer Pedersen, Professor Andersen og Elias Rukla (fra Genanse og verdighet) tråkket alle Blindern i sine ungdomsår. Selv har Solstad et mer nøkternt forhold til studietida.
– Jeg følte meg ikke spesielt knyttet til Blindern, men det var noen fine år. Nå er det lenge siden jeg var på Blindern. Sist gang var i forbindelse med en roman jeg skrev for noen år siden. Jeg gikk rundt og kikka for å fange noen inntrykk, men jeg synes det var litt forfallent. De gamle 1960-byggene holder seg ikke særlig godt.

Av Joakim Lie, i Universitas 14. mai 1997 (som forøvrig var min 18-årsdag).

2 kommentarer:

Jørn Roeim sa...

Interessant at han var så målbevisst innstilt på å bli forfatter helt fra begynnelsen av. Det som hadde vært interessant å vite, er om han har levd utelukkende av forfatterskapet siden han, som han sier, forlot universitetet i 1968.

Aina sa...

Det er jaggu ikkje godt å seie. Trur du vi får svar om vi spør?