29. august 2007

Elementary, my dear Watson!

Ja, nettopp: Sherlock Holmes.
Denne segnomspunne mesterdetektiven. Han som fuskar i alle fag, kan det meste og løyser dei mest intrikate brotsverk før du rekk å seie "kriminaletterforskar".

Og no les eg altså om han. Sherlock og my dear Watson. Eg byrja i går kveld, etter at eg hadde lese ut Strong Poison utan å bli metta på eldre, britisk krim. Boka eg plukka fram frå hylla er første bind i serien med samla verk om Sherlock Holmes, ho er ei brun pocketbok, og eg kjøpte henne i Portland, Oregon, då eg var der på ein diger bokhandel (som også hadde noko norsk litteratur på norsk - trur det var Ibsen og Bjørnson), for fire år sidan.

Det er den første boka om dette radarparet, tittelen er A Study in Scarlet, ho kom ut første gong i 1887 og forfattaren er sjølvsagt Sir Arthur Conan Doyle. Så langt er det svært underhaldande, og det til trass for at ingen brotsverk har materialisert seg enno. Eg forstår godt kvifor desse bøkene blei populære!

Eg kan forresten avsløre at tittelen på denne bloggposten ikkje stammar frå eit ekte Sherlock Holmes-sitat frå nokon av bøkene eller novellene, men er ein konstruksjon som er skapt i ettertid.

Ingen kommentarer: