16. juli 2007

"å smutte"

Eg har nett lese ut trilogien Den mørke materien av Phillip Pullman, i norsk omsetjing av Torstein Bugge Høverstad, som har fått mykje skryt for å ha omsett Harry Potter til norsk, og som også har omsett Ringenes herre-trilogien. Stort sett er eg nøgd med Høverstads omsetjing, men der er ein ordbruk som er ukjend for meg, og det er den utstrekte bruken av ordet "smutte".

Ordet førekjem i setningar gjennom heile boka, til dømes på denne måten: "Han smuttet inn i gjerdet". Kva hendte med "å smette"? For meg er "smutte" eit unaturleg ord å bruke, men eit søk i bokmålsordlista viser at det er eit vanleg norsk ord. Sjølv ville eg nok skrive "han smatt inn i gjerdet", men det er muleg det berre er eg som er uvitande.

Der var også nokre andre omsette ord eg reagerte på, som "mysteriøst", sannsynlegvis i staden for det engelske "mysterious", og "søtelig" ("hun sovnet søtelig") sannsynlegvis i staden for det engelske "sweetly". Dette syns eg ikkje er godt norsk språk. Det mest naturlege ville for meg vere å bruke orda "mystisk" og "søtt", men igjen ser det ut til at Høverstad har sitt på det tørre, etter eit søk i bokmålsordlista.

Med unntak av desse språklege kuriositetane er eg derimot nøgd med både boka, handlinga og språket, og syns Bugge Høverstad har gjort eit godt stykke arbeid når det gjeld å finne gode, norske ekvivalentar til dei engelske oppdikta orda i dei ulike verdene i romanane.

Eg har tilrådd boka til min trettenårige nevø, som las den ut raskare enn meg og likte den godt.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Nå leste jeg kanskje trologien litt for fort, men jeg kan ikke huske at jeg lot meg irritere av dårlig oversettelse. Jeg la ikke merke til de tingene du påpeker, men er enig i din vurdering.

Jeg bruker ikke smutte, men kanskje det er vanlig. Mysteriøst kan jeg kanskje godta fordi jeg vet at jeg kan bruke det selv - tror jeg liker ordet fordi det betyr mystisk og fonetisk henleder til kuriøst. Søtelig er et adverb jeg aldri har hørt uansett hva bokmålsordlista sier.

Anonym sa...

Heh?! "Han smuttet inn i gjerdet"??! Næh! Enig med deg: det der går IKKE an! Jeg minnes en gang en lærer som sa: Høres det rart ut, så ER det rart: unngå det! Lærere er gjerne ikke så dumme som man skal ha det til mens man er elev. He, he.

Aina Basso sa...

Eg er glad det ikkje berre er eg som syns det var rart. Reagerar ofte på dårlege omsetjingar, men det var ikkje det som var tilfellet i denne boka, berre nokre merkelege ordval.

Då eg las "Labyrinten" av Kate Mosse i norsk omsetjing, derimot, vart den nokså banale boka (etter mitt syn) ytterlegare forringa av til dels elendig omsetjing og ein del nokså pinlege feil som burde vore tatt i korrekturen, og som sikkert også ville vore fanga opp om ikkje "Labyrinten" var ein slik bestselgjar at forlaget ville ha den norske boka litt for raskt ut på marknaden...

Anonym sa...

Godt å høre at "Labyrinten" ikke var noe særlig. ;-) Jeg sto med den i handa her om dagen og lurte på om jeg skulle legge den til pockethaugen min som jeg tradisjonen tro handler inn til sommerbruk. (Pockethaugen består gjerne av bøker jeg av en eller annen grunn ikke har fått lest, men som jeg stadig har fått anbefalt fra flere hold.) Jeg la "Labyrinten" ned igjen - liksom på intuisjon vil jeg velge å tro nå da, he, he - men kunne liksom ikke helt la være å lure på om jeg allikevel hadde gått glipp av noe. Nå kan jeg jo roe meg mht akkurat dét i det minste! ;-)

Aina Basso sa...

Etter min smak var "Labyrinten" rett og slett tåpeleg, langdryg og med eit dumt og banalt plott. Boka byrjar bra og skaper forventningar om storheit, men så skuffar den og alt fell i fisk. Eg er nok litt ekstra kresen på historiske romanar, historikar som eg jo er, men det er ikkje naudsynleg i det historiske stoffet "Labyrinten" sviktar - til det veit eg for lite om tida og staden - men i sjølve plottet, handlinga og ikkje minst i det språklege og litterære. Ikkje kast bort tida di, er mitt råd!

Anonym sa...

Jeg tar til meg ditt råd, Aina og avskriver hele boka. Selv har jeg ikke lest "Da Vinci-koden" av Dan Brown rett og slett fordi jeg fikk nyss om at den var så full av historiske faktafeil. Jeg liker ellers veldig godt historiske romaner, men da forutsetter jeg at forfatteren har gjort sin research korrekt. Spennende at du er historiker, btw! (Jeg vet ikke om du ønsker å si det her, men nå sitter jeg og lurer på hvilke epoker og tema du har som ditt felt.)

Men som sagt: takk for godt råd! :-)

Aina Basso sa...

Eg kan seie så mykje som at eg er 1700-talshistorikar... :)

Elles likte eg faktisk godt "Da Vinci-koden" - ein må berre ta den for det den er - nemleg ein spenningsroman, med vekt på spenning. Så eg ville heller tilrå den enn "Labyrinten", men dette er sjølvsagt smak og behag.