Wimsey fikk ikke gjort noe mer med saken den dagen. Neste formiddag ble han oppringt av Parker.
"Det var den der telefonoppringningen du ba meg efterspore."
"Ja?"
"Den ble satt over klokken 21.13 fra en telefonkiosk på Charing Cross undergrunnsstasjon."
"Det var som pokker! Og operatøren la naturligvis ikke merke til fyren som ringte?"
"Det er ingen operatør. Det er en av disse moderne automattelefonene."
"Måtte oppfinneren av moderne automattelefoner bli langsomt griljert i olje," ytret Wimsey med salvelse.
Dorothy L. Sayers. Ubehagelig episode i Bellona-klubben, s. 65. Første gong publisert i 1928.
3. juli 2007
Og verre skulle det bli
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Det er noen deler av det moderne samfunnet som egner seg dårlig for kriminalmysteriet, men på den andre siden har vi jo overvåkningskameraer, GPS, og elektroniske fingeravtrykk.
Men jeg liker den tanken at telefondamen skulle ha hatt noe å si om personligheten til oppringeren.
Ja. Og så syns eg det var så morosamt at han var så forarga over den "moderne automattelefonen". I dag er jo samfunnet nærast haldt oppe av moderne telefonteknologi...
Legg inn en kommentar