30. mai 2007

Aude lesing

Eg var innom bloggen The Bookhouse Girls, der eg fann ei spennande oppfordring.

Kva slags bøker ville du tatt med deg på ei aude øy?

Vanlegvis handlar aude øy-spørsmåla om menneske:
Kva slags menneske vil du helst bli stranda på ei aude øy med, eller bli ståande fast i heisa med. Her svarar folk anten ein dei syns er veldig deileg eller ein dei syns er veldig interessant, aller helst begge deler.

Men dette gjeld altså bøker. Og kva bøker, la oss seie tre i talet, kan vere verdt å lese omigjen og omigjen i kanskje fleire tiår på ei aude øy midt i Stillehavet; den einslege palma susar i den varme brisen, tærne dine blir lærbrune der dei kviler i sanden, leppene kvite og inntørka; det duppar ei kokosnøtt forbi, som du akkurat får tak i, du kakkar henne febrilsk mot trestamma og gulpar i deg den søte kokosmjølka, du pressar deg innunder palmeskuggen, og du har tre bøker, berre tre, med deg. Kva for nokre vel du?

To bøker står umiddelbart klart for meg. Bøker som "bears endless re-reading", for å sitere omslaget til den eine: Iain Pears An Instance of the Fingerpost (eg ville kjøpt den innbundne engelske versjonen) og Virginia Woolf To the Lighthouse. Men endå ei gjenstår. Ei bok av mi kjære Agatha Christie? Nei, dei er ikkje komplekse nok, ikkje uslitelege nok. Agnar Mykle? Hamsun, kanskje, eller kva med Bibelen? Den inneheld utallige små historier og svært mange sider. Men, nei. Ein ny forfattar og ein ny roman har kome meg i sinne, denne gongen av ein norsk forfattar, ein eg har ein mistanke om at vil etterlate djupare spor i litteraturhistoria enn populariteten hans pr. i dag skulle tilseie: Beretninger om beskyttelse av Erik Fosnes Hansen. Ein svært god roman, ein eg trur det er muleg å lese omigjen og omigjen.
Og så er den så velsigna lang, også.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det spørs om jeg ikke måtte ha hatt med meg en Jane Austen bok til trøst. Jeg liker jo "Persuasion" best, men "Pride and Prejudice" er lenger og egner seg derfor kanskje bedre til formålet.

Dernest ville jeg ha med meg Eric Auerbachs "Memesis". Har ikke kommet meg gjennom den, men tror den har potensiale til å bli lest og reflektert over mange ganger.

Ellers støtter jeg det å ta med "Beretninger om beskyttelse" eller noe av Virginia Woolf. Har ikke lest "The Wave". Ellers er jo Dumas bøker alltid lange. Hva med "Greven av Monte Cristo" eller "De tre musketerer"?

Jeg ville nok ikke valgt en av mine høyt verdsatte krimdronninger. Tror de tåler å lese igjen, men ikke igjen og igjen. Men Dorothy Sayers står jo også for en flott oversettelse og Dantes Guddommelige komedie og den tåler vel å lese igjen og igjen.

Aina Basso sa...

Ja, sjølvsagt: Jane Austen! Det ville vore god trøyst.

Dumas er absolutt ein idé, heilt klart. Ein kunne også lurt med seg ein trilogi i eitt bind (t.d. "Kristin Lavransdatter") og kalt dette éi bok. Har faktisk aldri lese heile "Kristin Lavransdatter", eg. Falt av lasset då ho dro på pilgrimsferd. Det var ingenting for ein utolmodig femtenåring...

Har forresten tenkt litt på "Fru Martha Oulie" som alternativ til Undset-bok i VIP. Temaet er jo aktualisert no også, gjennom Litteraturfestivalen i Lillehammer.

Anonym sa...

Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg et velig romntisk forhold til katolisisme og dermed likte "Korset", men "Husfrue" har en sterk følelse av at jeg ikke kommer til å lese igjen. Kristin er en av de usympatiske heltinnene i verdenslitteraturen, som er utrolig irriterende og det hindrer meg noen gang å lese ting omigjen. Det er det som hindrer meg i å fullføre "Fru Bovary", men på den andre siden kan jeg lese "Hedda Gabler" om og om igjen.