28. mai 2011

Regnet og lukta av regnet

Ein slik varm dag, med regn.
Regnet om sommaren. Regnet i graset. Regnet som prikkar vassflater, sjøar. Regnet som trommar paraplyar og teltdukar. Regnet som sprett mot hagebordet, samlar seg i søyler på presenninga, får lauvet til å flyte, til å kvervle. Regnet som renn frå taket, frå holet i takrenna, ein skarp stråle rett i graset. Regnet som renn nedetter gata, klukkar under kumloka, svisjar mot sykkeldekket, sprutar til bukseleggen. Regnet og straumen i elva etter regnet. Regnet og luktene etter regnet. Regnet og alt det får meg til å hugse.

Når det har regna i byen, når det er vår eller sommar og blir kveld, går eg ut på balkongen og luktene er sterke. Det har vore tørt i dagar, veker. Støvet frå motorvegane, som ligg som ringar rundt byen, har lagt seg over alt. Over grasstrå og bjørkelauv, balkongmøblar og vindaugsglas.

Så regnar det og luktene losnar. Graset luktar. Dei nysprotne syrinane over gata luktar. Bjørkene luktar. Treverk, mur og asfalt luktar, kvelden luktar. Lukter eg har kjent mange gonger før. Lukter som vekker noko. Noko som har vore, eller noko som enno ikkje er kome. Noko som vil kome? Kanskje denne sommaren, i ein kveld som denne, ein kveld som luktar regn?

Å gå gjennom vått bladverk i regn. Å gå gjennom ei bjørkelund, det dryp frå lauv, det luktar raklar. Å gå langs vegen på Valderøya og vere femten år, i regn. Det regnar, og når det sluttar å regne luktar det sterkt, av gras og bjørker og hundekjeks i grøftekanten. Å gå langs vegen med venninner og vere femten og ikkje ha byrja enno. Å vite at dette livet eg kjenner til ikkje er anna enn ein start. Å ikkje ane kva som ligg utanfor, kva som vil kome, kva som finst der ute, utanfor øyene, utanfor kystbyen og landsdelen, alle åra som skal kome, som framleis er så fjerne.

Lyden av bildekk mot våt asfalt. Kor skal vi? Sitje i ei kjellarstove. Finne ei kjellarstove med stereoanlegg eller videospelar. Sitje i ei kjellarstove og vente. Vente på at noko skal kome, at noko skal byrje.

Sitje på kafeen på Øysenteret og sjå ut på den våte parkeringsplassen, der billyktene sveipar inn og blir sløkte. Sitje med brusbeger og pommes frites. Vente på ein bil som kan ta oss med, til ei anna verd, eit anna liv, eller som oftast berre til ein annan kiosk på andre sida av øya, og stanse der: bilar i rekke, gutar som rullar ned vindauga og jenter som sit i baksetet, tause, og ventar.

Regnet mot frontrutene og viskarane som svusjar. Røykskyene som driv og lukta av fulle oskebeger. Musikken. Å køyre litt for fort over humpete, smale vegar på Vigra og vere femten år og bilsjuk i baksetet. Langt heim, mange mil til neste øy. Bass i ryggen, humpar i vegen, mørkret og lengten, regnet.

Regnet mot frontruta, regnet over E18, over bilar i rekke. Regnet over bensinstasjonane, villaene, hamnene. Regnet i Asker, regnet i Drammen, regnet i Larvik og Nevlunghavn. Regnet mot vindauga på hytta, over plattingen og graset.

Å sitje inne i ei hytte og spele TP i regnet, og nokon blir sure av å tape. Å sitje inne i ei hytte når ein vil sitje ute, når ein vil bade, når oskebegera på bordet blir fulle av regn, når stolputene blir blaute, når det kryp sniglar opp på verandaen, når ein blir våt av å springe på do. Det er sommar i Nevlunghavn. Det er sommar 2006, 2007, 2008, 2009, 2010. Det er sol og regn, det er froskar i hagen, det er barn i magen, det er sandstrender og rullesteinsstrender og varmt vatn å bade i. Det er sommar og vi er saman. Når det sluttar å regne og vi går ut, kjem luktene.

Spalte i Sunnmørsposten, 27. mai 2011. Foto: Privat. Sommarregn på Sankthanshaugen

3 kommentarer:

Anonym sa...

Nydelig!

Mette Moen Baatvik sa...

Fint, Aina! Teksten din sett òg meg attende til tida før livet eigentleg starta. Ventetida. Og sjølvsagt regna det medan vi venta på livet, og på sola. ;-)

mittsnitt sa...

Den teksten passet perfekt nå. Har akkurat gått gjennom en våt barskog. Sus og drypp. Sildrebekk. Og den lukten! Byjenta hadde glemt den. Takk!