Tre dikt av Morten Wintervold

I

sett fra kaia er ulka vakker
blant tang og stein
forkledd som tang og stein

men biter den på angelen
trekkes vekk fra sjøpølsa og vippes over ripa
kommer den som morkake med gjeller

ta den av kroken du
roper jeg til Oldemor, kjør kniven inn i bittet
sett støvlene mot kjeften
og dra i snøret til leppene brister

vi kan ikke leve
ikke med beistet mellom oss
hyler jeg, men Oldemors klokke går baklengs

som dame skiller hun fisk fra ufisk
som jente kaster hun fisken til katta

tar ufisken i armkroken
som baby, i fosterstilling på tofta
når navlestrengen gror
god natt


II

så kom dagen da dere flytta inn
så kom dagen da dere flytta ut
så kom natta
så kom flere netter
så kom dagen da jeg arva hele rukkelet
slik det lenge hadde stått og forfalt
i utkanten av historia

her sitter jeg på kjøkkenet og skriver
lytter etter gamle spøkelseshistorier
som ble fortalt rundt dette bordet
før dere fikk lys i pæra
og kroppen antok kvassere konturer

huset holder dårlig på varmen
altfor ofte må jeg avbryte arbeidet
legge innpå mer rekved
full av spiker
som blir til kalde bokstaver
jeg plukker ut av aska hver morgen

og hamrer inn i diktet


III

en dag våkner jeg i Oldemors seng
med Farfar i magen
ute eter kråkene makk

når jeg kommer ned på kjøkkenet
tror Oldefar at jeg er henne

dette er en misforståelse, roper jeg
det kommer ut som
ei skål med rabarbragrøt, pus

en annen dag
våkner jeg i Oldefars seng

når jeg kommer ned på kjøkkenet
flirer Oldemor
og river av meg maska


Frå Oldemor, du er med barn (2009)