Ein burde ikkje bruke stygge ord om nokon ein er glad i, men av og til gjer ein det likevel.Eg har altså delt manuset inn i tre delar, av praktiske årsaker. Så skal det skapast ei kronologisk historie innanfor dei tre delane, som også følgjer kronologisk etter kvarandre. Enn så lenge. Det vil seie, historia skrivast jo på ingen måte kronologisk.
Metoden min byr på både fordelar og ulemper. På den eine sida skriv eg scener her og der i manuset etter lyst- og innfallsmetoden. Gjer eg ein refleksjon om ei glasrute, skriv eg ei scene om ei glasrute, og så puttar eg henne inn i manuset ein eller annan stad der ho kan passe. Eg flyttar henne gjerne litt rundt, òg, og flikkar henne litt til slik at ho passar inn på kvar nye stad.
Eg vil seie at denne delen av metoden er ein fordel. Scenene skrivast av inspirasjon og lyst, og vil dermed (teoretisk sett) også bli gode scener. Ulempa med metoden er at det fort blir veldig mange hol i manuset. Overalt er det hol. Minst seks her og der i alle delar, for ikkje å snakke om del fire som manglar fullstendig.
Og det er her det kjedelege, av og til møysomelege arbeidet kjem inn. For alle desse inspirerte scenene må jo henge saman på eit eller anna vis. Og då krevast det jobbing. Eller skriving, som det også heiter. Det er inga sak å skrive noko inspirert i augneblinken, men denne flettinga og oppbygginga og logiske tenkinga og trådutlegginga og -innhentinga og vidareutviklinga er jo det som er sjølve jobben. Ikkje at det ikkje er ein jobb å pusse og finstemme språket, men eg ser jo kor mykje som må på plass før eg kan byrje å kutte.
For eit makk-ete fragmentverk.
6 kommentarer:
Dette høres veldig kjent ut! Jeg kaller min egen metode for kryssordmetoden, og har en gang beskrevet den sånn:
"Skrivemetoden min kan kanskje sammenlignes med å konstruere kryssord.
Først: Det endeløse, blanke rutenettet foran meg. Det eneste jeg vet på dette stadiet er at kryssordet skal bli stort, så i begynnelsen skriver jeg rett og slett ned ord jeg kan like, uten å bekymre meg særlig for totalbildet, eller hvor på flata jeg til enhver tid befinner meg. I blant lar jeg et par ord krysse hverandre. Etter hvert blir utfordringene større. Hver rute skal fylles. Hvert enkelt ord skal gi mening.
Og så er det løsningssetningen. Den sammenhengende og forhåpentligvis meningsfulle setningen som snirkler seg gjennom det hele. Det nytter naturligvis ikke å presse den inn til slutt, men hvem vet når den egentlig dukker opp.
De siste ordene er de tøffeste. Kun på dette stadiet kommer skrivingen nært opp til å være en jobb. Jeg går systematisk til verks. Fyller de siste rutene en for en, med en konsentrasjon som gjør at jeg ikke engang legger merke til at det på et tidspunkt dreier seg om aller siste rute."
Jeg lurer forresten på om det finnes forfattere som skriver rent kronologisk, fra første til siste kapittel (?). Det kunne vært interessant å prøve, men jeg ser for meg at historien ville strande ganske fort.
@ Silje: Jeg skriver kronologisk, noe annet ville bli bare rot. Om jeg skulle benyttet meg av din kryssordmetode, ville jeg viklet meg så fast at jeg aldri kom løs! :)
Men det betyr på ingen måte at jeg ikke kan flette inn scener, refleksjoner og dialoger i ettertid. Men først må jeg altså ha skjelettet på plass.
Det er interessant å høre hvordan andre jobber.
@ Aina. På meg høres det ut som du er på vei mot noe. Den fasen du er i nå, pleier jeg å kalle drittfasen. Rastløsfasen. Falle ned i et hull-fasen. Jeg duger faen ikke-fasen.
Uansett hva man kaller vanskelig faser, vet jeg at man kommer ut av dem igjen.
Jeg heier.
Caterina - www.http://skafottet.wordpress.com
Silje:
Ja, det høyrest ut som om eg og du jobbar litt på same måten. Skriv du noko no då?
Caterina:
Interessant! Eg trur Jon Fosse også gjer det slik. Byrjar og ser kor det ber.
Og ja, det er heilt klart ein fase. Forholdet mellom meg og manuset er som forholdet ein tenåring har til sin eigen kropp.
Hm. Trodde virkelg jeg skrev en ny kommentar her i går, men nei ...
C: Så dere finnes? :-) Men det stopper vel opp en gang i blant? Hva gjør du da? Parallelle prosjekter?
A: Lite skriving, men jeg åpner da dokumentene mine nå og da. Jeg har totalt 26 påbegynte kapitler fordelt på to manus, og en uoverskuelig mengde store og små hull ...
Lykke til med hullene dine. Det ordner seg - det er bare å slite seg videre ;-)
Takk for det!
Det høyrest ut som om du er i gang med eit nytt kryssord, sjølv. Bra for deg! Gler meg til å lese meir av deg, så du må berre fortsetje, veit du.
Caterina:
Men veit du kor du skal før du byrjar? Og så skriv du kronologisk? Eller blir vegen til medan du går, som det heiter?
Legg inn en kommentar