Forestill deg:

Tre sitat frå Forestill deg av Marita Fossum:

Sitat nr. 1: Om å mangle forankring.

Er det rart jeg ikke føler meg hjemme der lenger? Det er en sorg ikke å ha et sted å lengte til, jeg føler meg røsket opp med røttene, og nå som mor er borte, kjære mor, du som er årsak til alt, min første beveggrunn, ut fra deg beveger alt seg, ut fra deg kommer jeg, er jeg her, og det er mitt ansvar, klart det er mitt ansvar ikke å bli en fremmed på jorden.
(s. 70)

Sitat nr. 2: Som ei formulering av Kjell Askildsen.

Mørket, eller rettere sagt det jeg tror skjuler seg i det, skremmer meg fortsatt, men i natt ble jeg ikke skremt, muligens var jeg litt sløvet.
(s. 72)

Sitat nr. 3: Nokon.

Forestill deg; en skikkelse i mørket, dype åndedrag, ikke fra en fremmed.
(s. 74)