20. desember 2008

Om omtalar

Å, det er så kjekt å få omtalar og bokmeldingar!
Igrunnen er det kjekt uansett kva som står i dei. Berre det at nokon tek seg tid til å lese og etterpå skrive om det ein sjølv har skrive, er eit stort kompliment.
Sjølvsagt ville eg ikkje bli direkte glad viss nokon skulle finne på å skrive noko stygt og nedlatande om det eg har arbeidd så grundig og lenge med, men det er no betre enn ingenting. Eller, stryk det. Er dei ikkje gode, kan dei berre ha det så godt.

Men det er éin ting eg stussar over i mange omtalar og meldingar. Både dei som er skrivne av såkalla profesjonelle meldarar og av mindre profesjonelle meldarar. Og dette førekjem ikkje berre i omtalar og meldingar av mi bok, men også av andre sine bøker, og no tenker eg særleg på romanar, der noko av drivkrafta i lesinga krinsar kring spenningsmomenta i teksten: kva vil skje? korleis kan dette gå?

Og det er difor eg stussar over at så mange meldarar tillet seg å avsløre, ikkje berre små og store klimaks undervegs i teksten, men endåtil sjølve hovudklimakset: slutten! Og dette i ei melding eller ein omtale som er meint å skulle inspirere andre til å lese!

Nei, dette forstår eg ikkje. I dei verste tilfella eg har sett klarte meldaren å avsløre absolutt alle spenningsmomenta i teksten i ei einaste setning, i ein annan omtale kleisa meldaren likså godt til med å avsløre slutten.

Les denne, liksom? Du kan gle deg, det kjem til å skje både dette og dette og dette, og når du sit der i sofakroken og skjelv og bit negler, så berre slapp av! Det du fryktar kjem ikkje til å skje! Tvert imot hender dette!
Men les boka! Ho er kjempegod!

9 kommentarer:

Elin sa...

Takk! Jeg har også stusset over dette. Når jeg skriver om bøker forsøker jeg avsløre minst mulig. Jeg kan skrive om tame osv., men synes ikke man skal avsløre hva som virkelig skjer.

På den annen side: Det er virkelig gode bøker jeg leser flere ganger, selv om jeg vet hva som skjer. Noen ganger er teksten og historia i seg selv så bra at den fin kan leses igjen og igjen og igjen og... :-)

Aina sa...

Jaudå, men ein vil jo gjerne vite minst muleg første gongen ein les noko, slik at ein kan bli litt overraska. Iallfall vil eg det!

Elin sa...

Ja, helt klart! :)

Tomas sa...

Det der hørtes veldig, veldig rart ut! Skulle tro at anmeldere sa fra om de avslørte slike saker.

Men-men ... det er uansett viktig å få disse omtalene, slik at folk veit boka de finnes, og kan lete etter den i bokhandelen.

Lykke til videre med boksalg!

Avil sa...

Dei fleste omtaler burde starte med *** SPOILER***

Håper verkeleg ikkje eg var så ille. Huff. No må eg sjekke.

Tone sa...

Guri, nå måtte jeg sjekke hva jeg selv har skrevet i min anmeldelse av boka di. Heldigvis har jeg ikke skrevet noe annet enn at slutten var trist men vakker, og at jeg gjerne skulle ha lest videre ;)

Bharfot sa...

I filmomtaler brukes det jo nettopp slike !SPOILER ALERT! Har ikke tenkt på at det ikke gjelder bokanmeldelser. Nå er jeg jo selv en sånn som ofte snikleser slutten først, så for meg har det liten betydning – jeg kan til og med bli mer interessert av en anmeldelse som har «kjøtt på beina», går inn i detaljer. Uten konkrete eksempler synes jeg en omtale gir lite – men da må man vel også skille mellom anmeldelser og forbrukerveiledning? En god anmeldelse bør inneholde mer analyse enn generelle honnørord synes jeg. Har heller aldri skjønt forfattere som sitter på tv og sier «ja, nå vil jeg ikke avsløre for mye, men…» Skjønt det er klart, selve slutten skulle det vanligvis være unødvendig å avsløre.

leselistami sa...

Jeg liker ikke at for mye avsløres i omtaler av bøker. Så inn i mellom leser jeg på skrå, slik at jeg ikke får med for mange detaljer. Selv er jeg bare en amatør bokblogger, og jeg synes det er utfordrene å balansere på akkurat lite nok, til å både være informativ og ikke avslørende. Jeg har jo lyst til at noen skal bli smittet av min leseglede og begeistring. Spennende innlegg. Jeg skal passe på å holde meg litt i ørene.

Aina sa...

Når det gjeld mi eiga bok ville eg heilt klart avsløre minst muleg på førehand. Vi (eg og forlaget) var endåtil i tvil om vi skulle avsløre at det dreidde seg om blodskam. Men så kjem jo omtalane, og då er jo det meste avslørt uansett.

Vi får satse på at folk blir interesserte, men har så dårleg hugs at dei har gløymt alle dei essensielle poenga når dei kjem til lesinga! :)