28. desember 2008

Bokmelding i VG

Historisk skam

Ungdomsroman som gir historiske innblikk i allmenne følelser.

Aina Basso:
«Ingen må vite»
Ungdomsroman
158 sider
Kr. 229,-. Samlaget.


Aina Basso debuterer med en ung roman som er lagt til 1734. Basso, som er historiker - skildrer en virkelighet som fremstår som en tydelig og tragisk fortelling som balanserer ganske skarpt på line mellom skambelagte overgrep og ekte kjærlighet. Ingeborg bor sammen med mor, stefar og lillebror. En dag faller hun på isen, og Mikkel med de grønne øynene henne hjelper henne opp. Fra den dagen forblir det de to, men de må gjemme kjærligheten sin langt bort. Som kontrast til det varme mellom Ingeborg og Mikkel står nettene, når mor er borte for å hjelpe fødende kvinner.

Da opplever Ingeborg ting som ødelegger livet hennes. Skammen vokser, men det gjør også kjærligheten til Mikkel. De indre kvalene og det hverdagslige livet er skildret i en hybrid av tradisjonell fortelling og mer lyriske antydninger, og det er ganske godt gjennomført. Stedvis er det lett å gjette hva som skjer i neste setning, men det er ganske imponerende hvor tydelig men samtidig poetisk og rystende det er gjort, spesielt fordi det er en fortelling for yngre lesere.

Det kan være fristende for mange unge lesere å prioritere bort fortellinger lagt til 1700-tallet. Å identifisere seg med den tiden, er kanskje ikke like spennende, men Basso har klart å jobbe frem tematikken på en både historisk interessant (man kan fornemme det å sette bena ned på et kaldt jordgulv en vintermorgen) og de allmenne følelsene som blander forelskelse, skam, forventninger og drømmer i et ungt sinn. Følgende for både overgrep og kjærlighet var langt mer alvorlige for denne tiden enn det er i dag, og virker fjerne og grusomme. Samtidig vet vi at man skal ikke reise så langt før dette er reelle kriser som får katastrofale utfall, og på den måten blir romanen enda mer aktuell.

Mari Nymoen Nilsen

7 kommentarer:

Audinho da Vitrola sa...

Grattis! Å bli anmeldt i VG er sannelig ikke noe å kimse av. God jul og glædelig nyår!

Aina sa...

Takk takk! Veldig kjekt, så klart. Og god jul og godt nytt år til deg, òg!

Avil sa...

Hurra og gratulerer!

Lille søster sa...

Fint å få anmeldelse i en så stor avis! Jeg er ikke så sikker på om unge lesere prioriterer bort fortellinger som ikke handler om vår tid, slik anmelderen skriver. Jeg tror tvert i mot at mange liker å lese om gamledager, både unge og gamle.

Sesselja sa...

Gratulerer med anmeldese på tampen av året.

Men hva i all verden mener annmelderen med at du debuterer med en 'ung roman' mon tro?

Aina sa...

Tusen takk!
Eg trur alle meldarar naudsynleg må skrive utifrå sine eigne erfaringar, uansett om denne måtte bestå i eigne, meir personlege erfaringar eller erfaringar frå eit langt virke som meldar innanfor eit spesielt felt.

Mi personlege erfaring med ungdomslitteratur begrensar seg til mi eiga lesing i ungdomsåra, og ettersom halvparten av mine favorittar var bøker frå "gamledagar" (L.M. Montgomery, Maria Gripe, E.M. Forster, Jane Austen, og Agatha Christie, for den del!), har eg ei noko anna førestelling om dette enn denne meldaren. Men eg har ingenting å bygge dette på, anna enn ei vissheit om at der også finst ungdommar som liker å lese slike bøker som den eg har skrive. Og kanskje har eg ikkje skrive ei bok for dei mange, kanskje har eg skrive ei bok for dei andre. Men det veit eg heller ikkje.

Så langt har boka hatt overraskande brei appell i det vaksne lesarsegmentet. Og det hadde eg ikkje venta! Eg trudde nok eg var smalare enn eg er.

Aina sa...

Takk, Sesselja.
Eg veit ikkje kva ho meiner. Er det ein annan måte å skrive at det er ein roman for unge på?