30. oktober 2007

Det første møtet

I dag hadde eg mitt første møte med redaktøren og Det Norske Samlaget.
Det gjekk over all forventning. Eg sit att med ei skikkeleg god kjensle av at dette er bra, rett, godt. Eg fekk mange godord og konstruktiv kritikk.

Lanseringsdatoen er sett til 15. august, så framt ingenting uforutsett skulle hende. Eg har no fire-fem månadar på meg til å gjere manuset heilt klart, før det skal til språkvask, og deretter setting og trykking.
Omslaget er noko av det eg er mest spent på. Det er ikkje i mine hender, sjølv om eg vel har litt eg skulle sagt. Det kjem til å bli noko heilt spesielt å få si eiga bok i hand for første gong.

Første post på programmet er no å skrive ferdig eit nytt utkast og sende dette til redaktøren. Eg kjenner meg full av skrivelyst og pågangsmot, og gler meg over mulegheita til å finpusse og forbetre teksten. Heldigvis er det ikkje mykje som må gjerast, så det blir mest flikking og pussing.

Eg må også byrje å tenke på tittel. Arbeidstittelen var ikkje spenstig nok, så her må hjernen vridast endå litt. Tittel er noko av det mest vanskelege, synest eg. Ein god tittel bør vere fengande, bør avspegle temaet, handlinga, og famne hovudpoenga - alt på ein gong. Eg er ikkje så god på titlar. Iallfall ikkje når det verkeleg gjeld.
Eg vil finne ein tittel som viser at lesaren står overfor ein historisk roman, ein roman som er spennande, litt skummel, men som også er fin.
Gode tips til titteltenking mottakast med djupfølt takk!

Og ja. Eg er verkeleg lykkeleg.

5 kommentarer:

Jørn Roeim sa...

Gratulerer med vel overstått møte! Jeg ble litt blek da du sa at du skulle levere et nytt utkast, men det var vel litt upresist formulert, for du sier jo også at det ikke er mye som må gjøres. Og det harmonerer jo bedre med både utgivelsesbeslutning og at lanseringsdato allerede er bestemt. Å hjelpe deg med "titteltenking" er umulig uten å kjenne stoffet, men det klarer nok du og redaktøren i fellesskap. Og du har helt rett i at det er noe veldig spesielt i å stå med ferdig bok i hånden første gang. Det er forresten spesielt hver gang.

Aina sa...

Takk, takk! Dette er både spennande og morosamt.

Du reagerte på ordet utkast. Kva ville du kalt det, då?Førsteutkastet er jo blitt antatt, men eg må endre litt på det, og det vil då vere naturleg for meg å kalle dette andreutkastet? Det var iallfall slike termar som vart brukte då eg skreiv masteroppgåve i historie.

Jørn Roeim sa...

Jeg tenker meg at et utkast er noe mer uferdig og skisseaktig, noe man blir bedt om å forandre på FØR man ev. blir antatt. Men ditt manus er jo antatt, altså er det, som du selv presiserer, mest flikking og pussing. Men du bruker tydeligvis utkast som synonymt med versjon, og det er jo greit nok det.

Anonym sa...

Åh, for et supert lykkeinnlegg!! :-)

Jeg er litt enig med Tehme her, at det er vanskelig å komme med tittelforslag uten å ha nærmere kjennskap til stoffet. Men, jeg kan kanskje hjelpe på en annen måte? Om du har noen forslag på handa, så kan jeg jo høre med min yngste om hvilken bok hun ville foretrukket å lese, basert på tittelen. Så vidt jeg kan se er hun midt i målgruppa di, både aldersmessig og interessemessig.

Kanskje et dårlig forslag, men det står i det minste ved lag så lenge du ønsker. ;-)

Veldig stas å følge denne prosessen fram mot ferdig bok!

Aina sa...

Tehme Melck:
Eg forstår. Versjon er kanskje termen som nyttast.

Leselama:
Eg er ikkje eigentleg ute etter tittelforslag, men idear til korleis ein kan jobbe fram gode titlar. Dette er jo såpass vanskeleg og personleg at eg føler det er noko eg må gjere i samråd med redaktøren min (så herleg å skrive det). Men eg slit litt foreløpig. Elles takk for innspel og forslag, og så håper eg både mor og dotter vil lese det ferdige produktet ;) Eg kan seie så mykje som at det er ei bok som ligg litt i gråsona mellom ungdoms- og vaksenlitteratur, og at redaktøren min i slutten av tjueåra let seg rive med av den spennande slutten :)