11. desember 2009

Det var berre ei purke som snudde seg

Dette biletet har eg stole frå abcnyheter.no
Ein av haustens debutantar, som eg har merka meg at har fått mykje ros, er Kjersti Rorgemoen, som har skrive boka Purkene snudde seg i den noko uvanlege sjangeren "notat". Boka er ei samling episodiske tekstar som hovudpersonen Magna Bekk (42) har nedteikna etter at ho fann ei ubrukt, skinninnbunden notatbok i ei kiste. Boka er tynn, har eit gjennomarbeidd og relativt komplekst språk og ein til ei kvar tid underliggande humor:

så no når eg likevel sto her og venta, skjerpa eg fokuset mot dei kommunalt utplanta vekstane som omgav oss. Ein klatrande hekk slyngde seg på livssterkt vis oppigjennom eit nettinggjerde. Nokre unge rododendronar sto i full blom i vulgære rosafargar. Eit lommetørkletre hadde blomstra ferdig, og bakken under var overstrødd av kvite og rotningsbrune filleaktige blomar. Lommetørkletre, tenkte eg, kva for ein sorginteressert person er det som har framassosisert og pressa dette namnet på deg? Her og der sto det løvetenner og såg ordinære ut. Ja vel, de finst, de òg, tenkte eg og merka korleis kreftene eg hadde mobilisert for å sjå plantene, gjekk over i keisemd. 

1 kommentar:

Synline sa...

Jeg plukket med meg den boken sist jeg var på biblioteket. Førnøyelig mens jeg leste, på sett og vis. Men det henger ingenting igjen av boka i meg etterpå.

Og det syns jeg det skal gjøre.