tag:blogger.com,1999:blog-146310892024-03-29T04:30:06.517+01:00Aina BassoAina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.comBlogger1255125tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-40575127740943128572023-09-25T12:05:00.003+02:002023-09-25T12:05:49.315+02:00Eg rissa desse runene<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDCqYqtlG9Ahi8DxmhRx2qIUc9PAx8ZHudI__JfyQh_hE7AEsetQqq4dLypQSIvtvsf0oWD6EdyGI1Yl9Efg5fn9QDADStNLoHm2d7rI0LoZ0GzDmvlQ91ROtq39fMX7YOubjiGb4rpcFNcRATZ8YY4Po85yhLgmVR9fB4sDDQPyeh1mLVlYVn/s2306/png.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2306" data-original-width="1440" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDCqYqtlG9Ahi8DxmhRx2qIUc9PAx8ZHudI__JfyQh_hE7AEsetQqq4dLypQSIvtvsf0oWD6EdyGI1Yl9Efg5fn9QDADStNLoHm2d7rI0LoZ0GzDmvlQ91ROtq39fMX7YOubjiGb4rpcFNcRATZ8YY4Po85yhLgmVR9fB4sDDQPyeh1mLVlYVn/w250-h400/png.png" width="250" /></a></div>Sidan eg skreiv sist, har eg kome med ei ny bok – mi første novellesamling, <i>Eg rissa desse runene. </i><p></p><p>Dei tretten novellene i boka er alle inspirerte av verkelege runepinnar – trepinnar eller greiner med runeinnskrifter på – dei fleste funne på Bryggen i Bergen, og alle er daterte til rundt år 1200. Innskriftene varierer frå sms-liknande beskjedar, som <i>Gyda seier at du skal gå heim</i>, kjærleikserklæringar, som <i>Mi kjære, kyss meg</i>, ytringar om begjær eller kjærleik, som <i>Arne prest vil ha Inga –</i>funnen under golvet i Urnes stavkyrkje<i> –</i>eller <i>Ingebjørg elska meg då eg var i Stavanger</i>, beskjedar som har følgt med ei gåve, som <i>Torkell myntmeister sender deg pepar</i> eller merkelappar som varierer frå berre eit ord, som <i>Olje </i>eller eit namn, <i>Bergsveinn, </i>til <i>Tora eig meg</i> og <i>Ragnar eig dette garnet. </i>Eg har også late meg fascinere av latin rita med runer, i innskrifta <i>Ave Maria gracia plena. </i></p><p>I boka møter vi ulike typar menneske, frå den 11 år gamle Eidunn som ufrivillig er blitt plassert i kloster av mora, fiskaren Ragnar som dreg eit garn som aldri blir tomt for fisk, tannknekkaren Bergsveinn som finn kjærleiken på forunderleg vis, ulike typar ektepar og ekteskap, frå dei rolege, fine, til dei meir vanskelege og trøblete, ein forelska prest, og ei mellomaldrande kvinne som saknar sin store kjærleik Ingebjørg, som ho fekk elske ein gong då ho var ung, for å nemne nokre. </p><p>Runepinnane har vekt fantasien og nysgjerrigheita mi frå første gongen eg såg ein del av dei, for snart tjue år sidan, i ei utstilling på Bryggen museum i Bergen. Sidan den gongen har eg hatt desse innskriftene i hovudet og hatt lyst til å bruke dei til noko, utan å kome på ein god idé – fram til det slo meg at eg kunne bruke dei som 'stiloppgåver' og skrive noveller kring dei. </p><p>Og no er altså boka her, og har så langt fått <a href="https://samlaget.no/products/eg-rissa-desse-runene">fine kritikkar</a> i Klassekampen og Bergens Tidende, i tillegg til ein veldig fin og fyldig omtale i <a href="https://beathesbibliotek.no/2023/09/10/eg-rissa-desse-runene-av-aina-basso/">Beathes bibliotek</a>. Beathe skriv mellom anna at det er ei «nydelig samling» og at <span style="font-family: inherit;">«(j)<span style="background-color: white; caret-color: rgb(73, 87, 98); font-size: 16px;">eg er misunnelig på de av dere der ute som har denne godbiten tilgode!». </span></span></p><p><span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white; caret-color: rgb(73, 87, 98); font-size: 16px;">Slikt varmar sjølvsagt eit forfattarhjarte, og eg håper mange vil lese denne boka, som eg har kosa meg så stort med å skrive. </span></span></p><p><span style="font-family: inherit;"><span style="background-color: white; caret-color: rgb(73, 87, 98); font-size: 16px;">Dersom de vil høyre meg snakke om boka, har eg laga <a href="https://open.spotify.com/episode/7mslAS3xQmaRdebEGWnEkQ">podkas</a>t saman med forfattar og historikar Kari Anne Bye, og gjort eit hyggeleg, lite intervju med <a href="https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hordaland/DKHO02018223#t=1h9m15s">NRK Vestland</a>. </span></span></p><p><br /></p>Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-15909306546177163102022-11-17T13:21:00.004+01:002022-11-17T13:22:38.115+01:00Brageprisnominasjon! <p>Dei neste tre åra er sakprosa for barn og unge open klasse i Brageprisen, som i tillegg har dei tre faste kategoriane skjønnlitteratur (for vaksne), barne- og ungdomslitteratur (hovudsakleg skjønnlitteratur) og sakprosa (stort sett vaksenbøker). </p><div style="text-align: left;"><span style="font-family: inherit;">Og i år har eg vore så heldig å bli nominert i nettopp open klasse for mi siste bok, <i><a href="https://brageprisen.no/?fbclid=IwAR1uthHrP3JNu0lckYBUrqhCV7GcuVMcAfnmQMvH-z0RK76CoAdas5lXFxY">Dei dødsdømde. Dødsstraffa i Noreg og historia om nokre av dei som mista livet.</a> </i>Juryen skriv mellom anna at <i>«<span style="background-color: white; caret-color: rgb(65, 64, 66);">Dei dødsdømde utmerker seg som ei grundig fagbok om eit makabert, men også svært viktig emne. Framstillinga er kunnskapsrik og forma i eit stødig og poengtert språk. Vekslinga mellom einskildskjebnar, punktvise historiske riss knytt til strafferettslege spørsmål og innslag av etiske og filosofiske betraktningar inviterer både til refleksjon og diskusjon.»</span></i></span></div><p>Boka kom også gjennom det tronge nålauget til innkjøpskomiteen for sakprosa for barn og unge, og skal dermed vere å få tak i over heile landet, i alle folkebibliotek – iallfall på sikt. I tillegg burde den vere mogeleg å få kjøpt i bokhandelen, på nettet om ikkje anna. </p><p>Torsdag om ei veke, den 24. november, går Brageprisutdelinga av stabelen, og då får vi vite kven som stikk av med sigeren i dei ulike klassene. Vi er fire nominerte i kvar kategori, så det er 25 % sjanse for å vinne – og sidan eg har vore <a href="https://ainabasso.blogspot.com/2012/11/brageprisen-2012.html">nominert før</a> utan å få prisen, har eg ikkje så store forventningar. Men gøy er det uansett! </p><p>I tillegg til å vere glad for min eigen nominasjon, er eg svært begeistra for at ei av mine gode veninner og forfattarkollegaer Hilde Myklebust er nominert for sin fine og sterke ungdomsroman <i><a href="https://samlaget.no/products/splintra">Splintra</a></i>, i klassen barne- og ungdomslitteratur. Ho fortener å vinne, men konkurransen er skarp – og boka er verd å lese anten den stikk av med trofeet eller ikkje, for alle som er eller har vore ungdom ein gong, som ei anna veninne av henne så fint formulerte det. Eg kan røpe at eg gråt på slutten, og det skjer ikkje ofte. </p><p><a href="https://brageprisen.no/?fbclid=IwAR1uthHrP3JNu0lckYBUrqhCV7GcuVMcAfnmQMvH-z0RK76CoAdas5lXFxY">HER</a> finn de alle dei nominerte, i alle kategoriar. </p>
<iframe allow="autoplay; clipboard-write; encrypted-media; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="true" frameborder="0" height="314" scrolling="no" src="https://www.facebook.com/plugins/video.php?height=314&href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fbrageprisen%2Fvideos%2F5827893667255476%2F&show_text=false&width=560&t=0" style="border: none; overflow: hidden;" width="560"></iframe>Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-69448460243698843142022-05-01T12:17:00.017+02:002022-05-01T12:17:00.215+02:00Dei dødsdømde<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgajAyQfWD0ASSe8tzj1yqxFHmAsJpmoY_6_IXkNZzvlBhvr-zH_shN6Al_BJKpteP1BBlXv1C9DAHAX9E2vSQBfYLLtR2piDArBOvnb4rTn2UZSeDijc7qSQsByh4mCRmmuqsHVzOA165koQroxOaHUThWyCUEnTT6mCNjl_9FWiiMdtZmcQ/s2968/Dei%20d%C3%B8dsd%C3%B8mde%20omslag.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2968" data-original-width="2000" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgajAyQfWD0ASSe8tzj1yqxFHmAsJpmoY_6_IXkNZzvlBhvr-zH_shN6Al_BJKpteP1BBlXv1C9DAHAX9E2vSQBfYLLtR2piDArBOvnb4rTn2UZSeDijc7qSQsByh4mCRmmuqsHVzOA165koQroxOaHUThWyCUEnTT6mCNjl_9FWiiMdtZmcQ/w432-h640/Dei%20d%C3%B8dsd%C3%B8mde%20omslag.jpg" width="432" /></a></div><br /><br /></div>No er det ikkje lenge før den nye sakprosaboka mi for ungdom, <i>Dei dødsdømde. Dødsstraffa i Noreg og historia om nokre av dei som mista livet, </i>er å finne i bokhandelen. <p></p><p>Prosessen med boka har teke mykje lengre tid enn eg trudde. Først fordi eg hadde andre bokprosjekt eg måtte gjere ferdig før eg kunne eigne meg for fullt til denne boka - bokprosjekt som også viste seg å ta lengre tid enn eg hadde venta. Deretter blei eg gravid og hadde foreldrepermisjon, før eg gjorde ferdig det som blei den førre romanen min, <i>Ungen</i> - og så var eg omsider klar for å eigne meg til sakprosaprosjektet for fullt. </p><p>Det skulle likevel ta lang tid å få ferdig ei bok. Først dukka det opp uventa kapasitetsproblem i redaksjonen i forlaget, så krasja harddisken min - utan at eg hadde vore klok nok til å ta backup av alt eg hadde skrive (eg har no lært på den kjipe måten) - og så var det å finne forma og grepet eg skulle ta for å få stoffet til å fungere for ein ung lesar. Det blei nokre rundar med ulike forsøk på strukturering, att og fram, ulike konsulentar som skulle lese; ein barne- og ungdomsbokredaktør, ein fagkonsulent, min vanlege redaktør og så endå ein redaktør til slutt. </p><p>Til slutt skulle boka få illustrasjonar og formgjeving. Heldigvis fekk vi to dyktige personar med på laget: illustratør Kristian Krohg-Sørensen, som har laga omslaget og fantastiske vignettar til kapitla i boka, og designer Laila Mjøs, som alltid veit å løfte det visuelle uttrykket til ei bok. </p><p>No gler meg enormt til å få boka i hende om ei veke eller to, og til å kunne byrje reise rundt for å snakke om den. Det første arrangementet blir eit bokbad leia av Nik Brandal under Festspela i Ivar Aasen-tunet i Ørsta den 11. juni, der eg skal få vere festspeldiktar i år - noko eg gler meg veldig til. Det blir mykje fint på programmet, både av litteratur og musikk. Ta gjerne ein kik på det <a href="https://www.nynorsk.no/aasentunet/arrangement/" target="_blank">HER</a>, viss du er interessert i å kome og høyre på (det blir lagt ut fleire arrangement fortløpande). </p>Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-18199403936449378392022-04-29T13:04:00.005+02:002022-04-29T13:19:59.218+02:00Samlagsprisen<div><span style="font-family: inherit;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijBzsgSl8puqF1D28X5ukFWXoRnHC3tl8csQXWvoUqHB_IN5R1y_uZz1Ms_6G_03KF5I2RDLrsjPx8kj4H0sgd8nnk1NUmb7NRksWjNZOOBW2wrL5eH7g0hAJCPK3eHQPxa5LflPQvtDetTAfgNRp-ilTK4NZtzx74hh3ppzUuoxlwN2cQtQ/s7057/Basso,%20Aina%20A%CC%82%C2%A9%20Oda%20Berby%202019%201.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4705" data-original-width="7057" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijBzsgSl8puqF1D28X5ukFWXoRnHC3tl8csQXWvoUqHB_IN5R1y_uZz1Ms_6G_03KF5I2RDLrsjPx8kj4H0sgd8nnk1NUmb7NRksWjNZOOBW2wrL5eH7g0hAJCPK3eHQPxa5LflPQvtDetTAfgNRp-ilTK4NZtzx74hh3ppzUuoxlwN2cQtQ/w400-h266/Basso,%20Aina%20A%CC%82%C2%A9%20Oda%20Berby%202019%201.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Foto: Oda Berby</i></td></tr></tbody></table>På tysdag var eg så heldig å bli tildelt <a href="https://www.mynewsdesk.com/no/samlaget/pressreleases/samlagsprisen-til-aina-basso-3177768" target="_blank">Samlagsprisen</a> for den skjønnlitterære forfattarskapen min, under årsmøtet til Samlaget. Prisen er på 50 000 kroner, noko som sjølvsagt er veldig kjekt - men det eg sette aller mest pris på, var den fine grunngjevinga til prisjuryen, som gjorde at eg både kjende meg sett og verdsett for arbeidet mitt. </span></div><div><span style="font-family: inherit;"><br /></span><span style="font-family: inherit;">Eg legg ut grunngjevinga her, for dei som vil lese, sidan det som er publisert i pressemeldinga berre er nokre korte utdrag. Eg set særleg pris på at juryen ikkje berre har lagt vekt på det historiske, faglege arbeidet eg gjer med bøkene mine, men også har sett at eg arbeider mykje med språket. For meg er språkarbeidet vel så viktig som det eg gjer på innhaldssida. </span></div><div><span style="font-family: inherit;"><br /></span><span style="font-family: inherit;">Eg takkar igjen for denne pristildelinga, og tek vare på orda frå juryen til tunge stunder på skrivestova. Eg kan elles love at den neste boka mi ikkje blir ein samtids- eller framtidsroman, men at eg i staden går 800 år tilbake i tid, til eit samfunn lenger tilbake enn eg har skrive bøker om tidlegare.</span></div><div><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div><div><span style="font-family: inherit;">Her er grunngjevinga frå prisjuryen:</span></div><div><span style="font-family: inherit;"><br /></span><i><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Aina Basso utmerkar seg i samtidslitteraturen ved å skrive historiske romaner frå ståstaden til unge, utsette kvinner frå historia. Ho hentar fram perspektivet til dei som blir offer for hekseprosessar, eller ho viser fram omstreifarlivet til reisande, og presset som fabrikkarbeidarar levde under. Dei ho skildrar, opplever naud og eit krevjande liv, der ei uvisse pregar framtidsutsiktene. I dei historiske romanane går ho tett på liva deira, der verda brått kan snu seg mot dei.</span></span></i></div><div><i><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Nerven i historiene til Basso ligg i at ein som lesar veit at det sjeldan går godt med dei som var nedst på rangstigen i samfunnsordenen. I dei historiske romanane kombinerer ho eit stødig handverk der eit historisk levesett blir skrive fram utan overtydeleg detaljar, med eit sanseleg språk som kan bryte over i draumesekvensar, forvirring og tvil. Menneska i fortida blir like mykje menneske som menneska i samtida, og unge kvinner og det reisande folket blir hovudpersonar i si eiga historie.</span></span></i></div><div><i><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Romanifolket, som ein av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg, har levd på vegen i mange år. Konflikten mellom dei reisande og buroen, mellom omstreifaren og bonden, finst i songar som «Burobengen», i romanar som Arne Garborgs Fred, i noveller som Hans E. Kincks «Felen i vilde skogen». Konflikten er også emne for Bassos litterære utforsking. Kva skjer når Maria hamnar bak lås og slå, nedst i hierarkiet på tukthuset? Kva utvegar finst? Kva skjer når Hanna prøver å gøyme seg unna på Finnskogen? Det er ein konflikt mellom det frie og gode livet på vegen, under open himmel, og det avgrensande og undertrykkande. </span></span></i></div><div><i><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Medan samtidslitteraturen elles ofte fokuserer på nære relasjonar med aktuelle kvardagsproblem, set romanane til Basso slike problematikkar i perspektiv. Her er ei tidsdjupne som viser kor kort tid det var sidan ein i Noreg systematisk undertrykka kvinner. Her speglar ein samfunnet sitt forhald til minoritetar. Her viser ein kva konsekvensen av undertrykking er. At ho skriv om minoritetar er eit særkjenne ved forfattarskapen hennar som mange lesarar set pris på. Skildringane gir eigarskap til historia og minner om kva som framleis står på spel. Her er familiedramaet større enn ei utfordrande skilsmisse. I romanane hennar, med tukthus og spedbarnsdød, er kontrastane store til det trass alt trygge og skjerma livet i samtidslitteraturen. </span></span></i></div><div><i><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">I tillegg til å vera nøye på å gi historia personlegdom, er Basso kjend for å arbeide grundig med teksten heilt ned på setningsnivå. Ho skriv eit levande og moderne nynorsk, og er slik sett ein del av den nye nynorske bølgja som mellom anna Kjartan Fløgstad har trekt fram. Aina Basso har gjennom forfattarskapen sin gjort ein viktig innsats også for det nynorske språket. </span></span></i></div><div><i><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">I forfattarskapen har Basso nærma seg samtida. I debutromanen Ingen må vite er året 1734. I Inn i elden er året 1620. I Finne ly er året 1849. I den hittil siste romanen, Ungen, der spedbarnspass blir forsøkt som ein veg ut av det fattigslege livet som hardtarbeidande kvinne i storbyen på slutten av 1800-talet, er ho nesten over i 1900-talet. Vi håpar ikkje denne utviklinga til slutt vil ende i at Basso skriv samtidsromanar, men at ho vil halde fast ved det særpreget som juryen har vedsett ved romanane hennar. Heldigvis vitnar novella «Heim» frå novellantologien til Samlaget frå i fjor om at ho i staden går den andre vegen, endå lenger bakover, ved å utvide seksordsnovellene som finst på runepinner frå mellomalderen til fullverdige historier. Historia har mykje å by på, og Basso klarer å vise korleis fragment frå historia ber i seg dagsaktuelle forteljingar.</span></span></i></div><div><i><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Juryen ser fram til å følgje forfattarskapen vidare, og det er med glede vi deler ut Samlagsprisen for 2021 til Aina Basso.</span></span><br /></i></div>Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-12904424533361130932021-10-08T14:55:00.003+02:002021-10-08T14:55:44.643+02:00Nye bøker, podkast og eit gjævt oppdrag<p> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCSaK7GtEJ7oez4M6jHYinS9SGgMMclEJKrW-wVMhcTpSTzFYlcnuNqayVz4Q1yfGpLmwCqEpXq96yEp8mAPISCRSJ_eI8ckcf9Fq7vquNdqhrPJxOeMMJXQBXljMYNLq2zGb1rA/s1920/201516507_10158020782861884_4904826557904120852_n.jpg" style="clear: left; display: inline !important; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1920" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCSaK7GtEJ7oez4M6jHYinS9SGgMMclEJKrW-wVMhcTpSTzFYlcnuNqayVz4Q1yfGpLmwCqEpXq96yEp8mAPISCRSJ_eI8ckcf9Fq7vquNdqhrPJxOeMMJXQBXljMYNLq2zGb1rA/w640-h360/201516507_10158020782861884_4904826557904120852_n.jpg" width="640" /></a></p><br />Etter at eg fekk forfattarside på facebook, legg eg i større grad ut nyhende og informasjon der enn her, så følg meg gjerne<a href="https://www.facebook.com/forfattar"> DER</a> også. Eg tenkte likevel det kunne vere fint med ei oppdatering på bloggen om kva som skjer for tida. For det første arbeider eg med heile tre nye bøker. <p></p><p>Den første kjem ut i løpet av vinteren/ våren 2022 og er ei sakprosabok for ungdom om dødsstraffa i Noreg med tittelen <i>Dei dødsdømde</i>. Her går eg gjennom dødsstraffa si historie i Noreg frå vikingtid til vår tid, og har valt ut eit knippe historier om menneske som har mista livet gjennom historia, som den falske prinsessa Margrete som blei brend på bål i 1301, Anna Absalons, som blei brend som heks snart tre hundre år seinare, 14-åringen Randi som tok livet av mor si på slutten av 1700-talet og seriemordaren Sofie Johannesdotter som er den siste kvinna som blei halshoggen i Noreg, i 1876. Eg tek også ein sveip ut i verda og ser på dei eldste kjende dødsstraffene i historia, og på situasjonen i verda i dag. Korfor har Noreg og dei fleste andre demokrati i verda avskaffa dødsstraff, medan USA ikkje har gjort det? Kva er argumenta for og imot dødsstraff? </p><p>Den andre boka er ei novellesamling der eg tek utgangspunkt i runeinnskrifter frå mellomalderen og diktar vidare på dei. Den første novella, <i>Heim,</i> er allereie publisert i novelleantologien <i>Og alle ting vert nye</i>, som kom våren 2021, og eg håper på utgjeving av heile samlinga i løpet av neste år eller året etter. Eg har nettopp fått ei veldig fin konsulentfråsegn og får fortløpande tilsendt grundige kommentarar frå min dyktige redaktør i Samlaget, David Aasen, så eg har litt å jobbe med framover. </p><p>Eg skriv også på ein ny ungdomsroman, der eg har valt ut ein biperson frå den andre romanen min <i>Fange 59. Taterpige, </i>Josefa, og utforskar hennar historie. Målet er å få ferdig eit førsteutkast i løpet av vinteren, så eg kan få tilbakemelding frå redaktør og eventuelt konsulent og arbeide vidare. </p><p>Elles har eg spelt inn ein podkast der eg fortel om arbeidet med romanen <i>Ungen</i>, som det tok meg sju år å skrive, frå eg fekk ideen til romanen var i bokhandelen. Podkasten er ein del av serien <i>Min skrivemetode</i>, der fem forfattarar fortel om kvar sin sjanger. Marit Kaldhol fortel om å skrive noveller, Øyvind Rangøy om å skrive poesi, John Roald Pettersen om sakprosa og Tiger Garte om å skrive ungdomsroman. Alle podkastane kan høyrast gratis på <a href="https://soundcloud.com/forfattersentrum">Forfattersentrum sin profil på soundcloud</a> i ein avgrensa tidsperiode framover, så klikk dykk inn og lytt. </p><p>Til sist kan eg fortelje at eg har fått den store æra å bli festspeldiktar for Festspela i Ørsta og Volda, tidlegare kalla Dei nynorske festspela, som går av stabelen 9.-12. juni 2022. Eg ser svært fram til dette og til å starte planlegginga saman med dei fine folka i Ivar Aasen-tunet i næraste framtid. Kanskje vi sest der? </p>Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-41389208422441447842020-02-21T11:54:00.001+01:002020-02-21T11:56:10.931+01:00Fæle menn og troll til kjerringar<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUGNFBDUwmwbHRHX_794Ex-d2pjhFe04ZfFlNV3xKjwEgdP-F8JjbwY2diGotQeMGitgdK25J0RvR58v9y4rELrJtWPlL7xzpu0PuLuwjRXuZ6pCFT666TjM44hjBwxxu9Cd15/s1600/9789143510942.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="453" data-original-width="280" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUGNFBDUwmwbHRHX_794Ex-d2pjhFe04ZfFlNV3xKjwEgdP-F8JjbwY2diGotQeMGitgdK25J0RvR58v9y4rELrJtWPlL7xzpu0PuLuwjRXuZ6pCFT666TjM44hjBwxxu9Cd15/s1600/9789143510942.jpg" /></a></div>
I 2013 las eg den svenske ungdomsromanen <i>Pojkarna</i> av Jessica Schiefauer, som var nominert saman med min roman<i> Inn i elden</i> til den første barne- og ungdomslitteraturprisen til Nordisk Råd, og eg var ganske sikker på at det var<i> Pojkarna</i> som kom til å stikke av med sigeren, men slik blei det altså ikkje (og ikkje blei det eg, heller).<br />
<br />
Eg hugsar at eg likte delar av boka veldig godt, det er ei original og fargerik skildring av nokre unge veninner som drikk nektar frå ein spesiell blomst, som gjer dei til <i>pojkar</i> om natta. Eit innslag av noko fabel-aktig der, altså. Og språket er godt, skildringane fine.<br />
Eg var for så vidt med på premisset for historia, men reagerte sterkt på korleis alle av hankjønn blei skildra gjennomgåande negativt gjennom heile boka. Ein fråverande, tafatt far, gutar som ikkje tok fem flate øre for å behandle jenter dårleg, tafse, vere ekle, endåtil valdta om sjansen baud seg.<br />
Eg hugsar eg blei overraska over at ingen kritikarar nemnde dette misforholdet mellom korleis jenter og kvinner blei skildra, og kva eigenskapar dei mannlege karakterane i boka hadde.<br />
<br />
Lite visste eg då, at eg skulle gjere det same sjølv. I haust kom<i> Ungen</i> ut, ein roman om kvinner, der menn berre finst som bipersonar, i fortida eller i periferien.<br />
No er ikkje kvinnene eg skildrar i boka særskilt gode, dei fleste av dei. To av karakterane, inkludert hovudpersonen min, Anna, endar som barnemordarar. Men det var først då meldaren i Stavanger Aftenblad påpeikte det, at eg innsåg at alle menn som er skildra i boka, er skildra gjennomgåande negativt.<br />
Vi har den harde, kjærleikslause faren, den egoistiske barnefaren som forlét hovudpersonen åleine med to ungar og bruker opp alle pengane hennar, den drikkfeldige og hardhendte ektemannen til Pauline, den tafsande sjefen på Hjula veveri, og alle dei meir perifere mennene som vil berre ha seg noko og berre tenker på seg sjølve.<br />
<br />
Først blei eg irritert over lesinga, som eg meinte var eit villspor. I denne boka er jo ingen gode, så korfor skulle mennene absolutt skine som stjerner? Men eg ser det sjølv også, når eg tenker etter.<br />
Likevel synest eg ikkje det blir så påfallande som det blir i <i>Pojkarane</i>.<br />
For om alle gutar og menn er så kjipe, og misbruker makta si slik dei gjer, korfor vil desse jentene så absolutt bli gutar sjølve? Og korfor endar dei med å bli slike gutar som er kjipe? Det tenkte eg mykje på etter å ha lese boka, og eg veit enno ikkje korfor.<br />
Men eg gløymde iallfall ikkje boka, og i ettertida er ho også komen ut på norsk, med tittelen<i> Guttene</i>, og er også blitt filmatisert. Kanskje eg skal sjå den filmen - og kanskje lese boka ein gong til?Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-71172271234702782752019-10-15T12:40:00.001+02:002019-10-15T12:40:25.281+02:00Ny bok<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0nVNVuNQ0LhZpSGHXlM3fLgrQ40Ib6lO1Rgyl_4bEtHu4zBgrYzN6SprOTiJBXON04qzzD2sQw05l3uTXv7a1kMEj_6xiAMe9M5VzuQyiRvIjyMqrnZKGBtTZBnrJziMOKJAK/s1600/munch+englemakerskene.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1049" data-original-width="1600" height="419" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0nVNVuNQ0LhZpSGHXlM3fLgrQ40Ib6lO1Rgyl_4bEtHu4zBgrYzN6SprOTiJBXON04qzzD2sQw05l3uTXv7a1kMEj_6xiAMe9M5VzuQyiRvIjyMqrnZKGBtTZBnrJziMOKJAK/s640/munch+englemakerskene.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">«Pleiemødrene i lagmannsretten» av Edvard Munch. Biletet er henta frå Photo Section, Munchmuseet. </td></tr>
</tbody></table>
Då er <i>Ungen</i> ute i butikk og dei første lesartilbakemeldingane har så smått byrja å kome, noko som alltid er spennande, men kanskje ekstra spennande denne gongen, sidan eg har skrive ei råare og mørkare bok enn tidlegare, med ei barnemorderske i hovudrolla - skildra i første person.<br />
<br />
Den såkalla pleiemødresaka, som eg har basert boka mi på, skapte som tidlegare nemnt stor oppstandelse i samtida, men er i stor grad gløymt av ettertida.<br />
Denne veka er eg portrettert i Norsk Ukeblad, der eg fortel om arbeidet med boka og om dei verkelege «englemakerskene».<br />
Eg har også oppfriska artikkelen om den verkelege barnedrapssaka og pleiemødrene, som eg skreiv i <a href="https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf">Tobias i 2012</a>, og som starta det heile. Den ligg ute på Samlagsbloggen og kan lesast <a href="https://samlaget.no/blogs/aktuelt/englemakerskene">HER</a>.<br />
<br />
Eit fantastisk samantreff som dukka opp nokre månader før <i>Ungen</i> skulle kome ut, var at eg gjennom ein konservator på Munch-museet, blei klar over at sjølvaste Edvard Munch har måla englemakerskene i lagmannsretten i 1901. Eit sterkt måleri som fekk meg til å fryse på ryggen då ho viste meg det.<br />
Eg veit ikkje om Munch var i rettssalen sjølv, eller om han lét seg inspirere av avisreferata frå rettssaka, slik eg sjølv har gjort, men uansett gjer måleriet sterkt inntrykk når ein kjenner saka og kva desse kvinnene faktisk gjorde.<br />
Eg ser på kvinnene på tiltalebenken, og lurer på kven av dei som er kven. Kven er ho lute med det grøne andletet? Den unge, ranke, med fjør i hatten? Eg kan ikkje vere sikker, men eg tenker mitt.Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com71tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-4454736651106999332019-08-14T20:35:00.001+02:002019-08-17T18:40:19.638+02:00«Ungen» kjem snart til verda<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdknaolzRA_iLkaZbr1KvEgr_mGPzL0GdS_RRxjh1Or-jJSRMF-OlyDi94Ll3OHFauIqEzRrfz7_JxRkHDH7Kh7RoQzR53JD3mz0YkJnnm8batOCXn8EQdJjy45KkB3wkgX2oE/s1600/Unknown.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1025" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdknaolzRA_iLkaZbr1KvEgr_mGPzL0GdS_RRxjh1Or-jJSRMF-OlyDi94Ll3OHFauIqEzRrfz7_JxRkHDH7Kh7RoQzR53JD3mz0YkJnnm8batOCXn8EQdJjy45KkB3wkgX2oE/s640/Unknown.jpeg" width="408" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Omslag: Jesper Egemar</td></tr>
</tbody></table>
Våren gjekk med til intens omskriving av eit romanmanus eg hadde halde på med ei god stund, og som snart, om nokså nøyaktig to månader, skal kome ut på Samlaget under tittelen <i><a href="https://samlaget.no/products/ungen">Ungen</a></i>.<br />
<br />
Eg er i skrivande stund i gang med korrekturen, snart går boka i trykken, og 15. oktober kjem ho til ein bokhandel nær deg.<br />
Det er vel unødvendig å seie at eg både gler meg og er veldig spent!<br />
<br />
<i>Ungen</i> handlar om kva eit barn er verd om det er fødd utanfor ekteskap, av fattige foreldre som ikkje kan ta seg av det, eller som endå eit tilskot til ein allereie altfor stor barneflokk; boka handlar om kva som kan få ei kvinne, som sjølv har vore mor, til å vanskøytte, mishandle eller rett og slett drepe eit uskuldig spedbarn, og ho handlar om kva fattigdom og fornedring kan føre til, og kva det å leve på kanten av stupet kan gjere med eit menneske.<br />
<br />
Handlinga i romanen er fiksjon, men er sterkt basert på det som er den verste barnedrapssaka i Noregshistoria, som fram til eg grov henne fram frå gløymsla og skreiv artikkelen <i><a href="https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf">Englemakerskene</a></i> i Tobias (Tidsskrift for Osloshistorie) i 2012, har vore relativt ukjend - og i stor grad framleis er det.<br />
<br />
I 1901 blei fleire kvinner stilt for retten i Kristiania, skulda for å ha medverka til at fleirfaldige spedborn hadde døydd medan dei var i deira pleie. Saka gjekk under namnet <i>pleiemødresaka</i>, førte til stor offentleg forarging og debatt, og kvinnene fekk seinare tilnamnet <i>englemakerskene</i>, fordi dei hadde gjort små born om til englar.<br />
<br />
I <i>Ungen</i> møter vi Anna, som mistar arbeidet som tenestejente under krakket i Kristiania i 1899; ei økonomisk krise som førte til stor fattigdom og massearbeidsløyse i hovudstaden. I si naud tyr ho til veninna Pauline, og saman startar dei ein geskjeft som skal vise seg å få alvorlege følgjer: dei byrjar å ta til seg pleieborn mot betaling.<br />
<br />
Om du vil vite meir om romanen og om den verkelege pleiemødresaka, kan du lese forlaget sin omtale av <i>Ungen </i><a href="https://samlaget.no/products/ungen">HER</a>, artikkelen min <a href="https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf">HER</a> (på side 4), og eit intervju med meg om englemakerskene<a href="https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/livet/2019/02/03/195532080/englemakerskene-i-kristiania"> HER</a>.<br />
<br />
Og viss du er ein bokbloggar som er interessert i å lese boka, kan du gi eit lite pip, så skal eg sørge for at du får tilsendt eit frieksemplar av romanen når han kjem ut.Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-6378304806225226092019-02-13T14:08:00.000+01:002019-02-13T14:08:38.164+01:00Etter ei lang stilleer eg omsider tilbake.<br />
<br />
For tida sit eg på Litteraturhuset i Oslo og arbeider på spreng for å få ferdig haustbok. Først er det ein roman for vaksne som står for tur og som eg har arbeidd med i mange år, først på tankeplanet og deretter som manus, utan at eg har klart å finne rette forma før no.<br />
<br />
Dei som har følgt bloggen hugsar kanskje at eg for mange år sidan, nærare bestemt i 2012, skreiv ein artikkel der eg nøsta opp det eg trur må vere den verste barnedrapssaka i norsk historie, den såkalla pleiemødresaka frå 1901, der fleire kvinner stod tiltalt for å ha teke livet av over tjue spedbarn i løpet av eit år.<br />
<br />
Eg visste med ein gong eg hadde skrive artikkelen at eg måtte bruke historia om dei såkalla <i>englemakerskene</i> - som gjorde små barn om til englar - i bokform på eit eller anna vis, eg visste berre ikkje korleis eg skulle gjere det, ikkje minst fordi eg vegra meg for å gå inn i denne forteljinga og i dei menneska som stod bak desse forferdelege handlingane.<br />
Ei stund vurderte eg å skrive ei sakprosabok om temaet, der eg også fortalde historier om andre englemakersker rundt om i verda, for slike fanst både i Australia, Sverige, USA, England, Tyskland - ja, kanskje i alle land om ein verkeleg byrja leite.<br />
Men så er det jo primært romanforfattar eg er, så eg måtte våge.<br />
<br />
Først skreiv eg til ei, deretter to andre forteljingar, så den vonde englemakarhistoria ikkje skulle stå så åleine i si gru, men same kor mykje eg prøvde, fekk eg det ikkje til å fungere.<br />
Eg måtte kutte. Og det enda med at berre ei historie stod att, den eigentlege historia: historia om pleiemora Anna og kva som får henne til å handle som ho gjer.<br />
For kven var eigentleg Anna?<br />
<br />
Sidan eg har leitt i kjeldene i fleire år utan å finne skikkeleg svar på dette spørsmålet og på korfor ho handla som ho gjorde, har eg dikta opp ei anna Anna, og det er denne Anna eg håper de skal få lese om til hausten, i romanen eg har kalla <i>Ungen. </i><br />
<br />
<a href="https://www.vi.no/familie/kvinnene-skulle-gjore-sma-barn-om-til-engler-da-hjemmene-ble-ransaket-ble-den-grufulle-hemmeligheten-avslort/70673746">HER</a> er eit intervju eg har gjort om englemakarsaka, der det også er mykje sitert frå artikkelen min frå 2012, som de kan lese <a href="https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf">HER</a> på side 4, dersom de vil vite endå meir.<br />
Eller så kan de vente på romanen. <i> </i>Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-39286352659188275922018-06-06T13:18:00.001+02:002018-06-06T13:18:57.000+02:00Kvar ein fugl<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhs1SYxdmeIeX7SjT3wJ2ywkZuwtKSlnZNe09dq2KoJeVk6otBYTyZeM3_3hGIKu_T0dYr8mLPMQw8I2mcXtx1yJlIbiqX0ttT9F2METkghh6wgTnvbbBrOXc0ul6wsCuKyT1aW/s1600/hilde.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1016" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhs1SYxdmeIeX7SjT3wJ2ywkZuwtKSlnZNe09dq2KoJeVk6otBYTyZeM3_3hGIKu_T0dYr8mLPMQw8I2mcXtx1yJlIbiqX0ttT9F2METkghh6wgTnvbbBrOXc0ul6wsCuKyT1aW/s400/hilde.jpg" width="252" /></a></div>
<br />
<i>Helikopteret lettar</i><br />
<i>Vi glir over menneska</i><br />
<i>bilkøen tretoppar</i><br />
<i>inn i det låge skylaget</i><br />
<i>Eg legg hendene over magen</i><br />
<i>Det er enno for tidleg</i><br />
<i>å kjenne deg sparke</i><br />
<i><br /></i>
<i>Hender spjerrar trøya</i><br />
<i>og klipper av meg buksa</i><br />
<i>Dei koplar meg til maskiner</i><br />
<i>og snakkar til meg om smerte</i><br />
<i>Men du er det einaste </i><br />
<i>eg kan tenkje på</i><br />
<i>Om eg har klart å verne deg</i><br />
<i>Om kroppen min</i><br />
<i>har vore skjold nok</i><br />
<i>festning rustning borg nok</i><br />
<i>morkaka fast nok</i><br />
<i>livmora stram nok</i><br />
<i><br /></i>
<i>Legen leitar</i><br />
<i>Eg lèt att auga</i><br />
<i>Ei dykkarklokke søkk</i><br />
<i>og søkjer i meg</i><br />
<i>Lyskjeglene sveiper</i><br />
<i>i eit djupraudt mørke</i><br />
<i>Lyser opp botnar veggar</i><br />
<i>musklar og hinner</i><br />
<i>på leit etter liv</i><br />
<i>i det inste i ei mor</i><br />
<br />
<i>Ver snill med mamma spark meg</i><br />
<i>spark ifrå og sym i meg ver fast i meg</i><br />
<i>veks deg stor hald fast hald fram i meg</i><br />
<br />
<i>Lyden av hjartet ditt</i><br />
<i>Luftperler stig mot overflata</i><br />
<br />
Frå <a href="https://samlaget.no/products/kvar-ein-fugl"><i>Kvar ein fugl</i></a> av Hilde Myklebust (Samlaget 2018) Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-77577129833335726292018-06-04T14:04:00.003+02:002018-06-04T14:04:53.001+02:00Alle dagers ende<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7uDNvcsNvJ4nPEQNgYMzKi5AGvc0wK9-1BYq1edrKKkrnaaBLbbYy5G-mFTPsTNtbEj70zo3TvI7uNUEqOeied1E9kolI_aEy9jsspaI_kwg14Kw04opIxhyfrIsynTD-XtU0/s1600/erpenbeck.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1028" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7uDNvcsNvJ4nPEQNgYMzKi5AGvc0wK9-1BYq1edrKKkrnaaBLbbYy5G-mFTPsTNtbEj70zo3TvI7uNUEqOeied1E9kolI_aEy9jsspaI_kwg14Kw04opIxhyfrIsynTD-XtU0/s400/erpenbeck.jpg" width="256" /></a></div>
9. mai hadde lesesirkelen nytt møte og denne gongen diskuterte vi Jenny Erpenbecks prislønte roman <a href="http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Romaner-noveller/Alle-dagers-ende"><i>Alle dagers ende</i></a>, som kom på tysk i 2012 og på norsk no i år - etter det eg kan forstå veldig fint omsett av Ute Neumann - til jamt over strålande kritikkar.<br />
<br />
<i>Alle dagers ende</i> følgjer sin halvt jødiske hovudperson gjennom 1900-talet, frå Galicia i utkanten av Austterrike-Ungarn, til Moskva via Wien, og deretter til det kommunistiske Aust-Berlin og endar til slutt i Berlin etter murens fall. Vi opplever pogromar, den første verdskrigen, Stalins kommunistregime, ein lynrask sveip innom den andre verdskrigen til det kommunistiske DDR og til slutt det foreinte Tyskland.<br />
<br />
Det som gjer boka spesiell er at hovudpersonen døyr fem gonger i fem ulike versjonar av historia.<br />
I første del døyr ho allereie som spedbarn i 1902 og vi følgjer foreldra hennar, særleg mora, og bestemora som sørgjer over det tapte barnet. I den andre delen har krybbedøden blitt forhindra og hovudpersonen får leve til ho er seint i tenåra, i Wien under den første verdskrigen. I del tre har lagnaden late henne overleve endå nokre år, ho har gifta seg og flytta til Moskva som kommunist, men blir teken av dage der. I fjerde del har ho ved reine tilfeldigheiter overlevd opphaldet i Sovjet, kome til det som no er blitt DDR og blitt ein feira forfattar, som tilfeldigvis døyr som godt vaksen, og i siste del får ho leve til sine dagars naturlege ende og døyr som nittiåring like etter murens fall, på ein gamleheim i Berlin.<br />
<br />
Mellom desse fem delane kjem det eg opplevde som bokas høgdepunkt, fem intermezzi, som kortfatta fortel kva som kunne ha skjedd dersom tilfeldigheitene ville det annleis, som tek tilbake hendingane som førte til hovudpersonens død og blæs nytt liv i henne, før historia får fortsetje endå nokre år, i raske sveip, fram til vi møter hovudpersonen igjen omkring tjue år seinare. <br />
<br />
Jenny Erpenbeck kunne ha skrive dette som ein klassisk storslått, episk roman, ein pageturner med store linjer og valdsamt personleg og politisk drama, men ho har i staden ei nærast minimalistisk tilnærming til dei ulike delane av forteljinga, ho eksperimenterer med språk og form og gjer det ikkje lett for lesaren, ein må lese somme delar av romanen nøye for å få med kva som eigentleg hender; i delar der karakterane ikkje har eigennamn, men blir omtala som 'hun' eller 'mora' og 'faren' (der 'mor' til dømes kan vise til både mora og bestemora til hovudpersonen, alt etter kven som er subjekt i kapitlet) eller i delar der parti er utskrivne dialogar utan dialogteikn og karakterar einast er omtala ved forbokstavar. <br />
<br />
F blei litt skuffa over boka, som han hadde hatt høge forventningar til og kanskje håpa skulle vere meir storslått og ha fleire pageturner-kvalitetar. Ideen var betre enn gjennomføringa, meinte han, men syntest likevel boka hadde sterke kvalitetar som gjorde den verd å lese. K syntest somme delar var vanskelege å henge med på, men landa vel på om lag same konklusjon som F, medan eg - som hadde foreslått boka - vurderte den hakket høgare, sjølv om eg også ser måtar forfattaren kunne gjort endå meir utav stoffet sitt på. Men det var ikkje det som var hennar prosjekt. <br />
For min del kom dei finaste delane av boka mot slutten, då hovudpersonen var blitt godt vaksen og til slutt gammal, og i parti der vi møter henne og sonen hennar, eller sonen som reflekterer over forholdet til mora. Der er også ein del vakre, poetiske parti i boka, som eg sette pris på. <br />
<br />
Førre veke besøkte Jenny Erpenbeck Litteraturhuset i Oslo på ein av dei gloheitaste dagane i mai nokosinne og eg og K tok turen. Eg syntest det var interessant å høyre korleis ho hadde jobba fram boka, at ho brukte element ho hadde funne i si eiga familiehistorie, til dømes, men utan å skrive si eiga forhistorie, som at oldeforeldra hennar hadde fått beskjed om å reise til Novosibirsk - der det var mange som døydde - men hadde late vere å stige på toget, halde seg i ro heime nokre dagar, før dei dukka opp på arbeid nokre dagar seinare, som om ingenting hadde hendt - og kome unna med det.<br />
<br />
Det var også interessant å få forklaringa på ein sekvens mot slutten av boka, som eg hadde undra litt over, der vi møter att nokre gjenstandar som har vore med i forteljinga frå starten - Goethes samla verk og ei klokke - og at desse er med fordi forfattaren tidlegare har arbeidd med rekvisittar i teatret og vore spesielt oppteken av kva skjulte historier gjenstandar fører med seg, som vi kanskje aldri vil få vite noko om.<br />
Det var elles fint å høyre Jenny Erpenbeck lese frå den tyske orginalen, medan Kaja S. Mollerin deretter las same avsnitt frå den norske omsetjinga.<br />
Eg skulle gjerne også ha fått høyre litt meir om den førre romanen hennar, <a href="http://ainabasso.blogspot.com/2018/01/lesearet-2017.html"><i>Går, gikk, har gått</i></a>, som eg las i Berlin i fjor og likte svært godt, men det blei det dessverre for lite tid til å kome særleg innpå. Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-57347692702973221562018-03-11T12:51:00.002+01:002018-03-11T12:51:28.683+01:00Tove Jansson: Bildhuggarens dotter<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglXz_EsSxhTheDJz3qbobrxltv3-WOU6d__4evh57tP-DIrlSjNodsL7qkQK-pRql6kCQ-Ce3VKsmdmUvswwDysPqs764ecizaDpQJteVrfl81z5zxGeV5adBvP9h6sQrEpuav/s1600/Tove_Jansson_1923.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="693" data-original-width="444" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglXz_EsSxhTheDJz3qbobrxltv3-WOU6d__4evh57tP-DIrlSjNodsL7qkQK-pRql6kCQ-Ce3VKsmdmUvswwDysPqs764ecizaDpQJteVrfl81z5zxGeV5adBvP9h6sQrEpuav/s400/Tove_Jansson_1923.jpg" width="256" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Tove Jansson, 9 år</td></tr>
</tbody></table>
8. mars i år blei markert med skriving av kvinnelitteratur og møte i den likestilte og likekjønna lesesirkelen vår, der vi diskuterte Tove Janssons første bok for vaksne frå 1968, den sjølvbiografiske barndomsskildringa <i>Bildhuggarens dotter. </i><br />
<br />
Begge foreldra til den finlandssvenske forfattaren, kunstnaren og illustratøren Tove Jansson var kunstnarar. Faren var bilethoggaren Viktor Jansson og mora var teiknaren og bokillustratøren Signe Hammersten Jansson.<br />
Sjølv er Tove Jansson mest kjend for bøkene sine om Mummitrollet, men i dei seinare åra er det også mange her til lands som har lese ein av dei andre vaksenromanen hennar, <i>Sommarboken, </i>der Signe Hammersten Jansson var modell for den leikne og eksentriske farmora i boka, og niesa Sophia var modell for jentungen.<br />
<br />
Eg las <i>Sommarboken</i> for nokre år sidan, utan å bli like vilt begeistra som eg har registrert at mange andre er blitt. Difor hadde eg ikkje så veldig høge forventningar då Kristine bestemte at neste bok ut i sirkelen var <i>Bildhuggarens dotter. </i><br />
Men heldigvis blei eg svært positivt overraska!<br />
<br />
Boka er bygd opp av ei rekke tematiske kortprosatekstar som til saman dannar eit bilete av det ytre og indre livet til ei fantasifull lita jente, som veks opp i Helsingfors saman med far som er bilethoggar, mor som er teiknar og ein veslebror som nesten ikkje er til stades - og ei lettsindig kokke, ein vilter apekatt, farens kunstnarvenner og mange andre karakterar.<br />
Mykje av handlinga i boka føregår også på eit sommarhus på ei øy, der jentungen går på oppdagingsferd og på sjølvstyr.<br />
<br />
Tonen i boka er både poetisk, humoristisk og truverdig barnleg. Tove Jansson ser verda gjennom auga til det vesle barnet og gjentek veslevaksne frasar vi som vaksne lesarar forstår at jentungen har høyrd frå dei vaksne ho har rundt seg, mest truleg frå foreldra sine.<br />
Jenta har ein livleg fantasi, eit blikk for det magiske i verda omkring seg og får leve eit fritt barneliv, på ein måte knapt nokon ungar lenger får i dag.<br />
Som lesarar får vi vere med henne der ho ligg og spionerer på faren som festar med kunstnarvennene i atelieret, på oppdagingsferd på sommarøya i gryotta, medan ho trillar ein diger kolklump med glitrande sølv i seg gjennom gatene i Helsingfors eller der ho saman med kokka legg smykka til mora i bekken, i håp om at dei skal mangfaldiggjere seg - og begge blir like overraska då smykka er vekk dagen etter.<br />
Og som alltid hos Tove Jansson får både lyset og mørkret plass i forteljinga. <br />
<br />
Det er ei varm og sjarmerande skildring av ein barndom for om lag 100 år sidan og ein oppvekst i eit bohemsk kunstnarmiljø, som eg trygt kan anbefale både dei som tidlegare har lese Tove Jansson og dei som enno ikkje har gjort det. Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-11218792940887811962018-03-02T14:09:00.000+01:002018-03-02T14:09:22.160+01:00Kvinnekamp i skjønnlitteraturen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJUeMtCbaC-2NZ3E6jGXAp3nqCaApynpqG3mj6pbyFE1nK8CLXiZ-AOvWMEFpA6GDGGl2DCYRMoWpbv4MTX99ZSyRra3DiO1ZYVLlPfaawvdXk9ifU6aeLkBjajdjxaLFpZtoI/s1600/kvinnekamp.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="376" data-original-width="720" height="207" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJUeMtCbaC-2NZ3E6jGXAp3nqCaApynpqG3mj6pbyFE1nK8CLXiZ-AOvWMEFpA6GDGGl2DCYRMoWpbv4MTX99ZSyRra3DiO1ZYVLlPfaawvdXk9ifU6aeLkBjajdjxaLFpZtoI/s400/kvinnekamp.jpg" width="400" /></a></div>
I går gjekk eit svært interessant arrangement av stabelen på Nasjonalbiblioteket i Oslo, <i>Å skrive seg fri. Litterær kvinnekamp og lyden av 70-tallet. </i><br />
Arrangementet er kome til<i> </i> i samband med ei ny utstilling NB har laga, med tittelen <i>Kvinnekamp. Spor etter en bevegelse, 1970-1980</i>, der m.a. bøker av forfattarane Liv Køltzow, Gerd Brantenberg, Tove Nilsen og Kari Bøge er utstilte. Og det var nettopp desse fire forfattarane som blei intervjua på scena i går av Kaja S. Mollerin.<br />
<br />
Sidan Oslo er invadert av sibirkulde om dagen og eg oppdaga at Nasjonalbiblioteket strøymde arrangementet på nettsidene sine, blei eg heime i sofaen og såg det heile på min eigen tv-skjerm. Og det angrar eg ikkje på at eg gjorde!<br />
<br />
Eg har hatt eit leseprosjekt gåande ei stund, der eg har sett meg føre å finne ut kva denne utskjelte såkalla 'kvinnelitteraturen' på 70-talet eigentleg var for noko, og har så langt lese bøker av <a href="http://ainabasso.blogspot.no/2016/09/leseprosjekt-kvinnelitteratur-1.html">Bjørg Vik, Liv Køltzow</a> og <a href="http://ainabasso.blogspot.no/2016/10/leseprosjekt-kvinnekamp-blir-til.html">Toril Brekke</a>, som til dels har gitt meg svar på spørsmålet. Eg har tidlegare også lese <a href="http://ainabasso.blogspot.no/2010/03/det-likestilte-kvinnesket.html">Gerd Brantenberg</a> og <a href="http://ainabasso.blogspot.no/2011/04/kvinnerolle-familieliv.html">Ebba Haslund</a>, men eg er ikkje enno gått lei. <br />
Og etter å ha høyrt desse fire, flotte forfattarane fortelje om nokre av sine bøker, har eg endå nokre nye titlar på leselista mi.<br />
<br />
Liv Køltzow snakka om <i>Historien om Eli</i>, som eg enno ikkje har lese, men må lese no.<br />
Ei bok som tematiserer den unge kvinna som er fanga i ekteskapet, som vil gjere noko anna, vere fri, arbeide som kunstnar, men ikkje har motet til å bryte ut av verken ekteskapet eller kvinnerolla ho er fanga i.<br />
Køltzow sjølv kalla henne ei anti-heltinne, ei som ikkje hadde mot til å stå på barrikadane.<br />
<br />
Gerd Brantenberg snakka ikkje - iallfall ikkje hovudsakleg - om <i>Egalias døtre</i>, som gjorde sterkt og ubehageleg inntrykk på meg då eg las boka i studietida, men om <i>Opp alle jordens homofile</i>, som blei eit form for kampskrift for homofile på 70-talet, sjølv om boka knapt fanst i ein einaste bokhandel - men kanskje kunne bli henta opp frå kjellaren dersom du spurde etter den.<br />
Det var elles interessant å høyre korleis ho fekk ideen til <i>Egalias døtre</i>, ved at ein ukjend, ung mann som kom mot henne på gata, kneip henne i puppen og sa: <i>Har du sånne, då? </i><br />
Rasande reiste ho heim og byrja skrive om eit samfunn der alt var motsett, der kvinner gjorde mot menn det denne unge mannen hadde gjort mot henne, og kjønnsrollene var snudd på hovudet.<br />
Og mor hennar elska ideen. <br />
<i> </i><br />
<i> </i>Tove Nilsen var ein pur ung og rasande forfattar då ho skreiv <i>Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken</i>, som blei eit innlegg i abortdebatten fleire år før sjølvbestemt abort blei vedteke ved lov i 1978.<br />
17 år gamle Tonje i boka er livredd for å bli gravid, for kva skal ho gjere med den uønskte ungen når ho ikkje har rett til å bestemme over sin eigen kropp og menn sit i nemnder og bestemmer, og forkler makt som moral?<br />
<br />
Kari Bøge kjenner eg best som ungdomsbokforfattar, sidan ho skreiv ei av mine absolutte yndlingsbøker som tenåring, nemleg <i>Speilet fanger</i> om den unge jenta Pia som prøver å finne ut kven og kva ho vil vere det siste året på ungdomsskulen - ei bok eg las om att og om att i tenåra.<br />
I går snakka ho derimot om <i>Viviann, hvit</i>, om Viviann som blir gravid og føler seg framandgjort ved det, som fryktar morsrolla og tapet av fridom.<br />
Bøge sa at ho skreiv Viviann slik ho ville skrive fram ein mann som blei overteken av dei kreftene graviditeten, fødselen og morsrolla har i seg, og korleis han ville reagert på å bli frårøva fridomen sin på same måten som ei kvinne blei det - iallfall på 1970-talet.<br />
For det er vel annleis i dag, er det ikkje? <br />
<br />
Eg sit att med ei stor leselyst og ein trong til å fordjupe meg endå meir i denne litteraturen, som eg finn interessant både som lesar, forfattar og historikar.<br />
Eg har frå før skaffa meg 70-talsromanane til Cecilie Løveid, som også er representert i Nasjonalbiblioteket si utstilling med romanen <i>Sug </i>frå 1979. Ein annan forfattar som er aktuell i denne samanhengen er Eldrid Lunden, som ofte blir trekt fram av dei som var unge 1970-talet og som engasjerte seg i det såkalla <i>kvinnespørsmålet. </i><br />
<br />
Takk til alle dei som har gått før oss, som har stått på barrikadane for likestilling, likeløn, sjølvbestemt abort, barnehageutbygging og permisjonsordningar, og som har kjempa for at kvinner faktisk skal kunne bli det dei vil, nettopp slik foreldra til Tove Nilsen sa til henne at ho kunne då ho var ung, men som ho visste inni seg at ikkje var sant.<br />
Men no er det sant. Er det ikkje?<br />
Eller har vi framleis ein veg å gå før vi er der vi vil vere? Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-44960346129053904912018-01-03T13:29:00.001+01:002018-01-03T13:29:16.759+01:00Leseåret 2017<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5j2ZrI4wSr5CY4LMEUwUpeQQxCVQuRuwz2sft9y7J7x0VHqyRCRXRsmZw_9YaYB1Zdkqw7zNlaXEUSHMtYmeHQ__uBSTVZg0XsK2KByTgBDTq4TL6q8DqxcpkHZ_Dc3qn9cbv/s1600/erpenbeck.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1029" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5j2ZrI4wSr5CY4LMEUwUpeQQxCVQuRuwz2sft9y7J7x0VHqyRCRXRsmZw_9YaYB1Zdkqw7zNlaXEUSHMtYmeHQ__uBSTVZg0XsK2KByTgBDTq4TL6q8DqxcpkHZ_Dc3qn9cbv/s320/erpenbeck.jpg" width="205" /></a></div>
Rådet mange forfattarar gir til dei som vil skrive betre og kanskje sjølve bli forfattarar ein dag, er å lese mykje. Eg kan legge til at det er lurt å ikkje berre lese hundre år gamle klassikarar eller omsett underhaldningslitteratur, dersom det ikkje er i desse stiltonane eller i den breie underhaldningssjangeren du sjølv vil skrive. <div>
Les meir variert, les ny, gjerne norsk og nordisk litteratur og orienter deg i kva som føregår i den litteraturen som blir skapt i dag, så veit du kva du har å konkurrere med når du prøver å kome deg gjennom nålauget og få utgitt boka di på eit skikkeleg forlag. <div>
<br /></div>
<div>
I åra før eg sjølv fekk utgitt mi første bok las eg, som alltid, mykje, men eg las ikkje breitt nok. Eg las etter lystprinsippet og eg las flest bøker som anten var gamle klassikarar, underhaldningslitteratur eller lette romanar massive reklamekampanjar frå forlag og bokhandlar fekk lurt meg til å kjøpe. </div>
<div>
Eg las lite av det eg sjølv hadde lyst til å skrive, i eit slikt språk eg sjølv streva etter, bøker som var relevante for mi eiga skriving og som gav meg noko å strekke meg etter. Eg las for lite kvalitetslitteratur. Og eg visste for lite om kva som var blitt gjort hundre gonger før meg og kva som kunne verke nyskapande i den norske bokheimen. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Kanskje er det difor eg i dag les så mykje av den kvalitetslitteraturen som blir skapt i Noreg, Norden og til dels Europa i dag, med nokre avstikkarar til andre verdsdelar; fordi eg vil vite kva mine eigne bøker må konkurrere med, kva slags språk, kva slags form og innhald, kva slags kvalitetsnivå. </div>
<div>
Til dette høyrer også å orientere meg i dei bøkene som blir særleg populære eit år, som blir trekt fram som særleg viktige, gode, som stikk av med gjæve prisar, som får mykje blest og gode kritikkar, men ikkje naudsynleg dei største reklameplakatane, då den litteraturen ikkje er den viktige for meg. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Leseåret 2017 blei dermed, som året og åra før, prega av mykje ny, norsk prosa og aller mest romanar, nokre utanlandske bøker som har fått særleg gode kritikkar i dei kulturavisene eg har tillit til, nokre bøker eg har lese i ymse arbeidssamanheng, eit par klassikarar og nokre bøker berre for underhaldninga sin del. </div>
<div>
Heile 61 bøker rakk eg over; nokre tjukke romanar det tok (altfor) lang tid å lese, nokre tynne, fine barnebøker, noko medrivande sakprosa og veldig mange norske romanar utgitt i 2016 og 2017, av varierande kvalitet. </div>
<div>
Av desse var omtrent halvparten lese anten heilt eller delvis som e-bok, lånt på <a href="http://ebokbib.no/">eBokBib</a>, som eg er bruker mykje. Ofte kjøper eg ei papirbok og låner henne som e-bok samtidig, slik at eg kan fortsetje lesinga same kor eg måtte befinne meg, på eit hotellrom, på ein flyplass eller heime i mi eiga seng. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Dei bøkene som har gjort sterkast inntrykk på meg har eg skrive noko om anten her, på<a href="https://twitter.com/ainabasso"> twitter</a> eller <a href="https://www.instagram.com/ainabasso/">instagram</a>, men ei bok eg gløymde å skrive om her på bloggen og som eg likte veldig godt, var ei bok om Berlin, skriven av ein berlinforfattar og lesen ferdig medan eg sjølv var i Berlin i juni; ei bok som på norsk har fått tittelen <i><a href="http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Romaner-noveller/Gaar-gikk-har-gaatt">Går, gikk, har gått</a></i>, av forfattaren Jenny Erpenbeck. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Hovudpersonen i boka er den pensjonerte professoren og nyslåtte enkemannen Rickard, som byrjar engasjere seg i og bli kjend med nokre afrikanske asylsøkarar som har bygd opp ein teltleir på Oranienplatz i Kreuzberg, Berlin. Konflikta er bygd på faktiske hendingar og forfattaren har sjølv intervjua mange av asylsøkarane som freista få opphald i Tyskland i åra 2012-14, mange av dei hadde kome over Middelhavet i båt til Lampedusa i Italia. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Før eg byrja lese var eg redd romanen ville vere altfor politisk korrekt, at den etiske bodskapen ville overskugge det litterære, men slik blei det ikkje. Tvert om er det ein varm og interessant roman, som også er eit portrett av dagens Berlin og kastar lys over det tidlegare DDR, som både hovudpersonen og forfattaren voks opp i - og som eg har vore svært interessert i å vite meir om i fleire år. </div>
<div>
Om du også er interessert i Berlin og DDR kan eg forresten også anbefale sakprosaboka <i><a href="https://samlaget.no/products/berlinhistorier-kald-krig-i-den-delte-byen">Berlinhistorier</a></i> av Astrid Sverresdotter Dybvik. </div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Andre bøker eg vil trekke fram som høgdepunkt i leseåret 2017 er <i>Leiligheten</i> av debutanten Nora Szentiványi, <i>Forøvrig mener jeg Karthago bør ødelegges </i>av Kyrre Andreassen og <i>Begynnelser</i> av Carl Frode Tiller, blant mange gode bøker, for mange til å nemne her. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Godt nytt leseår!</div>
Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-74546070655271759322017-11-26T12:42:00.001+01:002017-11-26T12:42:25.134+01:00Vigdis, del for del<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8yemcPfT-tIZzP7pedwmggj-ml_jhG8h2TxgV5clKDoEwE_uDWUIlQZcYeU72ISGt4zXgAktp44OLkaLAl4Hnf7DroTVdgXrdE1Db7GYyhWbK7WRmuYbYYZTO_nTaz89jl1Vz/s1600/Vigdis-del-for-del_productimage.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="638" data-original-width="410" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8yemcPfT-tIZzP7pedwmggj-ml_jhG8h2TxgV5clKDoEwE_uDWUIlQZcYeU72ISGt4zXgAktp44OLkaLAl4Hnf7DroTVdgXrdE1Db7GYyhWbK7WRmuYbYYZTO_nTaz89jl1Vz/s400/Vigdis-del-for-del_productimage.jpg" width="256" /></a></div>
Den siste tida har eg lese Kaja S. Mollerins samtalebok med Vigdis Hjorth, <i>Vigdis, del for del; </i>om ein forfattar eg set høgt og følgjer interessert med på. Dei siste åra har eg lese alle bøkene ho har gitt ut, med <i>Arv og miljø, <a href="http://ainabasso.blogspot.no/2012/09/bak-gitteret.html">30 dager i Sandefjord</a> </i>og <i><a href="http://ainabasso.blogspot.no/2014/10/det-polske.html">Et norsk hus</a></i> som førebelse toppunkt<i>, </i>og har også i fleire år lese meg bakover i forfattarskapen hennar, med <i><a href="http://ainabasso.blogspot.no/2011/10/drama-med-hilde.html">Drama med Hilde</a> </i>frå 1987 som favoritt frå den tidlege delen av karrieren.<br />
<br />
På grunn av all viraken rundt fjorårets bestselgjande og kritikarroste roman <i>Arv og miljø</i>, med skuldingar om å henge ut familien sin og kome med uetterprøvbare påstandar om overgrep mot sin avdøde far, og med ein påfølgjande motroman denne hausten skriven av søstera Helga Hjorth med tittelen <i>Fri vilje</i>, vil eg tru Vigdis Hjorth har fått mange nye lesarar, både av romanane sine og av denne samtaleboka.<br />
Og kanskje vil dei få svar på dei mange spørsmåla kring overgrepstematikken i boka og kanskje ikkje. Vigdis Hjorth fastheld framleis at Bergljot i <i>Arv og miljø </i>er ein oppdikta romankarakter og ikkje henne sjølv, sjølv om ho langt på veg innrømmer at det finst likskapstrekk mellom arveoppgjeret og familiefeiden Bergljot står oppi og den ho sjølv har vore del av i sin eigen «primærfamilie».<br />
<br />
For meg var også dette aspektet interessant, sjølvsagt, for dersom eit menneske skriv om sine eigne barndomstraumar og blir møtt med motvilje, fordømming og skuldingar om løgn frå sin eigen familie, endåtil i romanform, er endå eit nytt og grovt overgrep begått mot henne som er offeret i saka.<br />
Handlar det derimot om ei kynisk og medviten utnytting av si eiga familiehistorie, med ein stygg vri mot overgrep som ikkje stemmer, kan ein forstå at familien reagerer sterkt.<br />
Problemet er at ingen veit, andre enn Vigdis Hjorth sjølv.<br />
<br />
Men min motivasjon for å lese denne samtaleboka var langt større enn dette; eg ville vite meir om forfattaren Vigdis Hjorth. Og det eg saknar etter å ha lese boka, er eit større fokus på korleis Vigdis Hjorth skriv bøkene sine, ikkje berre kva ho skriv <i>om</i>.<br />
Korleis ser ein vanleg arbeidsdag ut for Vigdis Hjorth? Korleis arbeider ho med tematikk, språk og form? Har ho ein eigen poetikk? Er der nokre gode tips å hente ut for ein yngre og langt mindre erfaren forfattar?<br />
Boka svingar nok innom slike tema, på sitt springande vis, men ikkje i den graden eg skulle ønskje. Då fekk eg meir utav å lese Alf van der Hagens svært gode samtalebok med Kjell Askildsen, ein annan forfattar eg set høgt, <i><a href="http://ainabasso.blogspot.no/2015/02/eit-liv.html">Kjell Askildsen. Et liv</a>. </i><br />
Både fordi boka gjekk nærare innpå biografien til Kjell Askildsen, noko som var svært interessant, og særleg fordi forfattaren kom til orde og fekk snakke om sjølve arbeidet sitt, skrivinga, og om opp- og nedturar gjennom ein lang karriere.Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-60252703867115556752017-10-27T11:41:00.003+02:002017-10-27T11:41:39.167+02:00Tillers beste bok? <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG3kn3XjLCcRHFVeAdQByW5dNW6ZDO2O9-yJ9CMFQVaXQo9SztH60DZZnnK7qEScbKjATvaqF0mFwLEjxHV3YX00elcLnhwFOajLJyPB_xbSLxdRoDJSahKXagP20GCAY5pkLI/s1600/9788203362590.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1027" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG3kn3XjLCcRHFVeAdQByW5dNW6ZDO2O9-yJ9CMFQVaXQo9SztH60DZZnnK7qEScbKjATvaqF0mFwLEjxHV3YX00elcLnhwFOajLJyPB_xbSLxdRoDJSahKXagP20GCAY5pkLI/s320/9788203362590.png" width="205" /></a></div>
For nokre dagar sidan las eg ferdig boka eg har sett fram til sidan eg høyrde ho skulle kome: <i><a href="https://www.aschehoug.no/nettbutikk/begynnelser-aco.html">Begynnelser</a></i> av Carl Frode Tiller. Eg har lese alt Tiller tidlegare har gitt ut og også sett nokre av teaterstykka han har skrive, mellom anna stykket med same tittel som boka - som også handlar om dei same menneska, med miljøvernaren Terje i hovudrolla - og eg held forfattarskapen hans høgt.<br />
<br />
Då eg byrja lese den nye romanen var det mykje som var kjent for meg frå stykket, mellom anna startar begge på omtrent same stad; teaterstykket med ein front-mot-front-kollisjon, der du skjøner at sjåføren av personbilen har skjena over i feil køyrebane og inn i traileren med vilje; romanen på sjukehuset der Terje ligg og lyttar til mora og søstera Anita som snakkar medan dei vaker over han etter at han har «tatt sitt eige liv», som det står bak på boka.<br />
Men likskapane med sceneversjonen stansar ganske fort og romanen utvidar biletet av Terje og den vesle familien hans.<br />
<br />
No er ikkje Terje død, iallfall ikkje enno, og romanen følgjer livet hans bakover i tid, til dagane, månadane og åra før denne dramatiske hendinga, og som lesarar får vi eit vidare bilete av kva som kan ha fått Terje til å velje som han har gjort, utan at det er nokon enkle svar på akkurat det spørsmålet.<br />
Som vanleg hos Tiller er teksten intens og skildrar eit menneske som ofte handlar småleg og dårleg overfor sine næraste, som i det medvitne valet mellom å vere raus og småleg, ofte hamnar på det siste, medan han mentalt sparkar seg sjølv for at han aldri klarer å late vere, for ein gongs skuld.<br />
Kor kjem alt dette indre agget frå? Korfor er Terje så sint?<br />
Han har kone og ei dotter han elskar, han har ein jobb han inderleg brenn for og ein stor kjærleik til naturen, men han har også eit vanskeleg forhold til primærfamilien sin, til mora og søstera Anita og til faren som er død då boka byrjar.<br />
<br />
Gjennom kapittel med med titlar som 'Tre dagar før' eller 'Eitt år tidlegare' følgjer vi Terje bakover i livet, heilt tilbake til barndomen. Vi får vere med han gjennom vanlege dagar i ekteskap og på arbeid, i samvær med dottera Marit, tilbake til bryllaupet med Turid, som blir forkludra av ei mor som drikk for mykje og ei søster som lagar drama, bakover til ungdomstida med utagerande oppførsel og til barndomen, der vi møter ein sårbar gut, som like gjerne leikar han er ein sommarfugl åleine i skogen, som å vere saman med dei andre ungane, med ei nyskild mor som slit psykisk og ei storesøster som har byrja opponere.<br />
<br />
Og så kjem den fine slutten, som rørte meg til tårer, og eg trur det er første gongen eg har gråte av ei av bøkene til Carl Frode Tiller. Dei tidlegare romanane hans har vore sterke og ubehagelege, men dei har aldri gripe meg på denne måten, dei har aldri rørt meg slik som dette.<br />
<br />
Kanskje er <i>Begynnelser</i> den beste boka han har skrive så langt? Iallfall er ho ei av dei aller beste i ein sterk forfattarskap, og ei bok der Tiller viser fram nye sider. Løp og kjøp!Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-80405384662995814612017-09-16T14:44:00.001+02:002017-09-17T15:14:32.743+02:00Arbeidshaust<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFarW_zpGXgqi91jaYh-QmvsjLEnQiTTk21N_mfnKxH6Jz7GKG2ekNkStaAoGJBgglGkif4DWcMj3vXq_UsYn47s7E4sJ4JcNgFPj1BCb-eeC0doq1vLOuWFXCls-XnOLa6v7D/s1600/Begynnelser_ole.ekker_ole0482M-1024x768.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="768" data-original-width="1024" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFarW_zpGXgqi91jaYh-QmvsjLEnQiTTk21N_mfnKxH6Jz7GKG2ekNkStaAoGJBgglGkif4DWcMj3vXq_UsYn47s7E4sJ4JcNgFPj1BCb-eeC0doq1vLOuWFXCls-XnOLa6v7D/s400/Begynnelser_ole.ekker_ole0482M-1024x768.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Frå teaterstykket <i>Begynnelser</i> av Carl Frode Tiller</td></tr>
</tbody></table>
Det er haust, men det er ikkje så mykje tid å hausta inn for min del, som det er tid for å dyrke og så.<br />
Som mange andre haustar er også denne travel, med skriving, lesing og ein del reising for å halde føredrag, delta på festivalar og besøke skuleklasser.<br />
<br />
Så langt har eg vore på Diktardagar i Lom, Skjåk og Vågå for å snakke om hundreåringen <i>Markens grøde</i> (Knut Hamsun) og bli bokbada, og hatt 'heksejakt' for 5. klassingar på barnebokfestivalen Appelsinia i Skien, der eg også var med på <a href="https://franz.no/2017/09/12/poesi-og-sakprosa-i-litteraturhusets-salong/">prosalong om litteratur i norskfaget</a>. 26. og 27. september skal eg halde føredrag om å utforske historia på <a href="https://www.facebook.com/events/1734744830152381/">Sola</a> og <a href="https://www.facebook.com/events/279611269113763/">Klepp</a>, så blir det turné med den kulturelle skulesekken i Vestfold, før eg held føredrag på arkivdagen i Ålesund 4. november og reiser rett vidare til Stord der eg skal delta på årets <a href="http://www.falturiltu.no/">Falturiltu-festival</a>, med Per Olav Kaldestad som festivaldiktar og mange fine folk på programmet.<br />
<br />
Eg arbeider også med å skrive ferdig andreutkast av ein ny roman for vaksne som eg har pusla med ei stund, og skrive adventskalender for barn om tunkatten Lurivar, til publisering på <a href="http://tunkatten.no/">tunkatten.no</a> i desember.<br />
I tillegg kjem styrevervet i <a href="http://www.nbuforfattere.no/">Norske barne- og ungdomsbokforfattere</a> (NBU), som fyller 70 år i år, og arbeidet i <a href="http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Prisar_og_karingar/Sprakprisen/">språkprisjuryen</a> til Språkrådet, der vi i år ser etter framifrå bruk av nynorsk i sakprosa frå dei siste fem åra. Prisen er på 100 000 kr og blir delt ut om kvelden 15. november på Litteraturhuset i Oslo. Der vil det også bli paneldebatt og intervju med vinnaren, så hald av datoen om du er interessert i god, ny og nynorsk sakprosa!<br />
<br />
Som vanleg har eg også kasta meg over bokhausten og dei nye bøkene. I går kjøpte eg den nye romanen til Carl Frode Tiller, <i>Begynnelser</i>, som eg har sett fram til å lese, både fordi eg følgjer Tillers forfattarskap med stor glede og fordi eg likte teaterstykket med same tittel som eg såg på Trøndelag teater i fjor. Eg gler meg også til nye romanar frå Mette Karlsvik og Olaug Nilssen, for å nemne nokre.<br />
Den beste boka eg har lese så langt i haust er forresten ein roman frå i fjor, <i>For øvrig mener jeg Karthago bør ødelegges</i> av Kyrre Andreassen. Anbefalast!Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-17939154498506287862017-08-02T16:38:00.002+02:002017-08-02T16:39:32.969+02:00Lesesommar<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAS9ImhANF2GChuIA76NDe2Dq9a2C9WYAmX9a47PxlwSvXOmjWYlhJRXpIHPDj0x7INdJGyJQCUQwWKi3fyP4O7UIu773VRxuq9T5yRpAOgrH18ggitWFROAk7BGTXyAqKJIff/s1600/widesargasso.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="441" data-original-width="300" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAS9ImhANF2GChuIA76NDe2Dq9a2C9WYAmX9a47PxlwSvXOmjWYlhJRXpIHPDj0x7INdJGyJQCUQwWKi3fyP4O7UIu773VRxuq9T5yRpAOgrH18ggitWFROAk7BGTXyAqKJIff/s400/widesargasso.jpg" width="271" /></a></div>
<span style="font-family: inherit;">Ein passeleg lat sommar blir fort ein skikkeleg lesesommar. Særleg om ein får litt tid på ei solseng. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<span style="font-family: inherit;">Eg byrja min lesesommar med den amerikanske brakdebutanten Emma Cline og hennar roman <i>The Girls</i>, som er sterkt inspirert av historia om Manson-familien; sekta av unge jenter som omkrinsa den karismatiske wannabe-musikaren Charles Manson, som fôra dei med rikeleg LSD og fekk dei til å tru han var den utvalde, Messias, menneskesonen - 'man son'. </span><br />
<span style="font-family: inherit;">Manson leidde jentene på ville vegar til det enda med drap - det mest kjende var drapet på Sharon Tate - den gravide kona til filmskaparen Roman Polanski - og venner av ekteparet, seinsommaren 1969.</span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<span style="font-family: inherit;">I <i>The Girls </i>møter vi fjorten år gamle Evie, som blir dregen inn i sekta rundt Russell Hadrick sommaren 1969 via den vakre Suzanne. Evie har skilte foreldre; ei mor som prøver å finne seg sjølv ved hjelp av yoga, vegetarisk mat og menn, og ein far som har vore utru og flytta saman med den unge sekretæren sin. Då Evie blir uvenner med bestevenninna si står ho brått åleine og kjedar seg frykteleg. Heilt til ho møter Suzanne. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<span style="font-family: inherit;">Boka blei lesen på både solsenger og i vanlege senger og eg då eg var ferdig kjende eg meg litt skuffa over meg sjølv for at eg ikkje hadde spart henne til strandferien, for det var ei perfekt bok under sydensola, med eller utan parasoll. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<span style="font-family: inherit;">På stranda og ved bassenget las eg i staden nokre andre bøker, mellom andre <i>Merkelig vær i Tokyo</i> av Hiromi Kawakami - som var ei ganske merkeleg bok til å byrje med, og <i>Wide Sargasso Sea</i> av Jean Rhys, som er ein pastisj over <i>Jane Eyre</i>. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<i style="font-family: inherit;">Merkelig vær i Tokyo </i><span style="font-family: inherit;">handlar om 38 år gamle Tsukiko, som er singel og barnlaus og møter på sin gamle lærar på den lokale yndlingssjappa, over rikeleg med øl og sake og ikkje minst kortreist og sesongbasert mat, som flygefisksashimi, kald eller varm tofu (alt etter om det er vinter eller sommar) og sopp. </span><br />
<span style="font-family: inherit;">Ho hugsar ikkje namnet hans, så ho kallar han berre Sensei (som betyr lærar), og forholdet deira utviklar seg frå drikkekameratar til noko som liknar eit vennskap, men kva er det eigentleg - og vil det bli noko meir mellom dei? </span><br />
<span style="color: #222222; font-family: inherit;">Boka var forfattarens gjennombrot internasjonalt og ho er visstnok svært populær i heimlandet Japan. For min del var romanen eit ledd i ei relativt ny interesse for asiatisk litteratur, som byrja med den japanske kortromanen </span><i style="color: #222222; font-family: inherit;">Pupper og egg</i><span style="color: #222222; font-family: inherit;"> av Mieko Kawakami og fortsette med sør-koreanske </span><i style="color: #222222; font-family: inherit;">Ta vare på mamma</i><span style="color: #222222; font-family: inherit;"> av Shin Kyong-sook, begge kvinnelege forfattarar. Sistnemnde skal forresten kome med ny bok omsett til norsk i haust, </span><i style="color: #222222; font-family: inherit;">Jenta som skrev ensomhet</i><span style="color: #222222; font-family: inherit;">, som eg også kjem til å lese. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><span style="color: #222222;"><br /></span></span>
<span style="font-family: inherit;"><span style="color: #222222;"><i>Wide Sargasso Sea</i> har eg blitt tilrådd frå fleire hald i nokre år. Boka er skriven som ein forløper til Charlotte Bröntes </span><i style="color: #222222;">Jane Eyre</i><span style="color: #222222;"> </span><span style="color: #222222;">og er ein postkolonialistisk roman frå slutten av 1960-talet, skriven av den kvite, karibiske forfattaren Jean Rhys, som fekk eit comeback med denne boka då ho sjølv var i syttiåra. </span></span><br />
<span style="font-family: inherit;"><span style="color: #222222;">Romanen handlar </span></span><span style="color: #222222; font-family: inherit;">om 'den gale kvinna på loftet' til Mr. Rochester, som Jane Eyre kjem i teneste hos og forelskar seg i. I</span><span style="color: #222222; font-family: inherit;"> </span><i style="color: #222222; font-family: inherit;"><span class="il">Wide</span> <span class="il">Sargasso</span></i><span style="color: #222222; font-family: inherit;"> får denne kvinna si eiga historie og forfattaren gjer henne til kreol og dotter av tidlegare slaveeigarar på Jamaica. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<span style="font-family: inherit;">Boka tematiserer både forholdet kvit - svart, som også er prega av rasisme frå dei svarte mot dei kvite, mellom 'høg' og 'låg' og forsøker å seie noko om kva galskap er eller kan vere.<br />Boka er interessant både som ein historisk og kulturhistorisk roman og Rhys forklarer ikkje unødig, men integrerer lokale skikkar, mentalitet, religion, språk og historiske tekstar på ein fin og saumlaus måte.</span><span style="font-family: inherit;">Slutten var det som løfta boka for min del, då vi får bli med opp på loftet i England der den gale kvinna er blitt innesperra av ektemannen og forteljinga møter førelegget sitt i </span><i style="font-family: inherit;">Jane Eyre</i><span style="font-family: inherit;">. </span><br />
<span style="font-family: inherit;">Det er ei t</span><span style="font-family: inherit;">ynn bok, også - berre rundt 150 sider. På norsk har ho fått namnet </span><i style="font-family: inherit;">Vide <span class="il">Sargasso</span></i><span style="font-family: inherit;">. </span><br />
<br />Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-78257682110638596782017-05-04T19:35:00.001+02:002017-05-04T19:35:28.202+02:00To gode novelledebutar<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_8lrqWnCCV5msYqlxGGbRcu_N2iGssepQEBLAftmCoSe6G9PQWeOJBiZ7NYzTsMwIaNe2XSf5QEUS8yGVS_14DQHQMJLlBuim0YT-tvlWb4YHbMK9oEluRkbkKI2MuL2XOCY0/s1600/DaleJanKristofferArbeidsneverSTOR.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_8lrqWnCCV5msYqlxGGbRcu_N2iGssepQEBLAftmCoSe6G9PQWeOJBiZ7NYzTsMwIaNe2XSf5QEUS8yGVS_14DQHQMJLlBuim0YT-tvlWb4YHbMK9oEluRkbkKI2MuL2XOCY0/s320/DaleJanKristofferArbeidsneverSTOR.jpeg" width="194" /></a></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5eyBOQiKBHV4UQZYv-n1mA1keQBmuQ3rohHL6F9IFv4b1ezyV5ZttkNfhWYgevj0u8mW88j6cgQw_HwJofcj3Pd50CRBI6ctEvjfrzE9mvsykD_WzQgigrESBeJwOOwSY6ZeD/s1600/9788203362699.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5eyBOQiKBHV4UQZYv-n1mA1keQBmuQ3rohHL6F9IFv4b1ezyV5ZttkNfhWYgevj0u8mW88j6cgQw_HwJofcj3Pd50CRBI6ctEvjfrzE9mvsykD_WzQgigrESBeJwOOwSY6ZeD/s320/9788203362699.png" width="222" /></a>Jan Kristoffer Dale blei i vår tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris under<i> </i>årsmøtet til Den Norske Forfatterforening (DnF) for novellesamlinga <i>Arbeidsnever</i>. Prisen skal tildelast årets beste debutant - som helst skal vere under 35 år.<br />
<br />
Novellene krinsar inn liva til folk frå arbeidarklassen i Froland, slike som har falle utanfor, blitt forlatne eller ikkje kome seg vidare.<br />
Nokre slit helsa på fabrikken, somme har mista arbeidet, partnaren, trua på livet eller framtida, andre lengtar etter noko meir, anten det er kjærleik eller ei ny retning i livet, men vågar dei å ta spranget? <br />
Eg var på årsmøtet i DnF då Dale fekk debutantprisen og høyrde han lese frå boka. Den sympatiske, stillfarne framtoninga hans står til novellene han skriv, som opplevast som varme, empatiske og såre. <br />
<br />
Ein annan novelledebutant frå 2016 er forlagsredaktør og kritikar Therese Tungen, som har gitt ut den sterke samlinga <i>Ein gong var dei ulvar, </i>som har hausta mykje god kritikk. <br />
Dei få og ganske lange novellene står kvar for seg og tek opp svært ulike tema, men også her er utanforskap og einsemd tema som går att i fleire av novellene, anten ein har sett seg utanfor meir eller mindre med vilje, som Tor i <i>Flaumen, </i>ein kjenner seg halden utanfor, som ungjenta Ingrid i <i>Seksten</i> eller må halde seg vekke frå andre i redsle for å bli avslørt, som dei forlatne borna i <i>Ungane. </i><br />
Somme av novellene finn stad i Gudbrandsdalen, der forfattaren sjølv har opphavet sitt, og nokre synast å ta for seg tema ho sjølv må ha kjennskap til for å kunne skrive så godt om det, dette gjeld særleg <i>Det går bra med dei aller fleste</i>, om geitebonden Anna; min favoritt i samlinga.<br />
<br />
Eg har stor tru på at vi vil høyre meir frå desse forfattarane i åra som kjem. Anbefalast! Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-6643224646556704172017-01-24T10:00:00.000+01:002017-01-24T10:00:33.238+01:00Plukke bær på Ullhovudmyra<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEim8T0PGI6tGzsBW8pm_ZJXUaZwwpPw7bLdcJF0_ySHqroENz7IjbpT1YFG20PkCK6PeKbOaFEL9FjqiwkqmKpaO7HHAmpNauZF71GgN9OJypG1qYrzqmU3MZPVvSs-lgit8fXW/s1600/skallelv.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEim8T0PGI6tGzsBW8pm_ZJXUaZwwpPw7bLdcJF0_ySHqroENz7IjbpT1YFG20PkCK6PeKbOaFEL9FjqiwkqmKpaO7HHAmpNauZF71GgN9OJypG1qYrzqmU3MZPVvSs-lgit8fXW/s400/skallelv.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Skallelv - Kallijoki i Finnmark. Foto: privat</td></tr>
</tbody></table>
Som eg har fortald fleire gonger før, kom forfedrane mine på farssida opphavleg frå Finland og innvandra til Noreg og Finnmark på slutten av 1800-talet. <br />
<br />
Sjølv har eg ikkje vore særleg i Finnmark før eg blei vaksen, men eg har fått ein stor kjærleik til det nordlege landskapet og menneska der oppe, så då eg i haust blei spurd om å skrive ei tilråding til tidsskriftet <a href="http://synogsegn.no/">Syn og segn</a> om eit valfritt emne, landa eg fort på nettopp Finnmark.<br />
<br />
Det blei ein personleg tekst, om mitt Finnmark og mi familiehistorie, men også ei kjærleikserklæring til naturen og lyset og alt som lever i nord, og til nokre bøker som kanskje har treft meg særleg godt fordi dei nettopp har skildra landskap og miljø, som eg altfor sjeldan får lese om i skjønnlitteraturen.<br />
<br />
Teksten er no lagt ut på <a href="https://morgenbladet.no/portalen">Morgenbladetportalen </a>for alle som vil lese. Her er byrjinga:<br />
<br />
<a href="https://morgenbladet.no/2017/01/plukke-baer-pa-ullhovudmyra"><i>«Det var vinter då Basson-Heikka kom gåande på ski
frå Ii øvst i Bottenvika og nordover. Han gjekk om nettene og fekk låne
dei varme sengene til folk om dagane, medan dei arbeidde.</i></a><br />
<br />
<a href="https://morgenbladet.no/2017/01/plukke-baer-pa-ullhovudmyra"><i>
</i></a><a href="https://morgenbladet.no/2017/01/plukke-baer-pa-ullhovudmyra"><i>Frå tid til anna fekk han skyss av samar med rein og slede eit stykke av vegen. Og omsider kryssa han norskegrensa, tok seg over Varangerfjorden og enda i Nyhavn, eit steinkast frå bygda Skallelv i Finnmark, midt mellom Vardø og Vadsø. Då han hadde funne ein stad å slå seg til, snudde han og fór tilbake for å hente ho han var trulova med, Margrethe Marie. Desse to skulle bli mine oldeforeldre.»</i></a>Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-7545426760689165712017-01-19T15:50:00.000+01:002017-01-24T00:37:19.691+01:00Skrive, lese, leve<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXnhshxUlqVjJYPdIpvm7Q39A1Xv3y_PePIQ_ZJmMkfglD7O_2kzhb1mAiJsyKEbZJQKhJ39rTHPTbbUzJgqWzgKWuBBCZ3ZGmSuYHg9dQi9daeqY3yyFq1WvnE9SPqpJ4J2zK/s1600/zapolyarny.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXnhshxUlqVjJYPdIpvm7Q39A1Xv3y_PePIQ_ZJmMkfglD7O_2kzhb1mAiJsyKEbZJQKhJ39rTHPTbbUzJgqWzgKWuBBCZ3ZGmSuYHg9dQi9daeqY3yyFq1WvnE9SPqpJ4J2zK/s400/zapolyarny.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Marknaden i Zapolyarny, Russland. November 2016.</td></tr>
</tbody></table>
Det er januar, eit nytt år, eg arbeider med førsteutkastet til ein roman som ingen enno har lese. Snart skal eg sende det til redaktøren min. Så får vi sjå.<br />
<br />
Eg skriv, eg les bøker. I fjor las eg 59, dei fleste var norske samtidsromanar skrivne av kvinnelege forfattarar. Det er ikkje slikt eg tenker på; at eg må lese bøker som er skrivne av kvinner, det kjem heilt naturleg, eg les det eg har mest lyst til å lese, ofte er det kvinner som har skrive bøkene, men slett ikkje alltid.<br />
<br />
Eg har lese ein del novellesamlingar, også.<br />
Fortset med det no i det nye året: Lucia Berlins <i>Håndbok for vaskedamer</i> og russiske Ljudmila Petrusjevskajas <i>Det var en gang ei jente som la an på svogeren sin, og så hengte han seg.</i><br />
Eg les også <i>Farvel til Eddy Bellegueule</i> av Edouard Louis, som skal vere sjølvbiografisk, men eg slit med å tru på alt som står der. Det verkar så einsidig negativt.<br />
Når forfattaren sjølv er ein slik oppvakt og smart ung mann, kan vel ikkje alle forfedrane eller familemedlemmene hans vere heilt idiotar? <i> </i><br />
<br />
Det er fint å lese bøker frå andre land enn Noreg, sjølv om eg ikkje alltid tek alle referansane.<br />
Etter at eg besøkte Russland i samband med Finnmark internasjonale litteraturfestival i november i fjor, fekk eg veldig lyst til å lese russisk samtidslitteratur.<br />
Då eg blei spurd, under arrangementet på biblioteket i Nikel<i>, </i>om kva som var mine favorittforfattarar; norske, internasjonale og russiske, kjendest det pinleg å svare Tolstoj og Bulgakov, som begge døydde i første del av det førre hundreåret.<br />
(Sjå fleire bilete frå Russlandsturen her: <a href="https://www.facebook.com/forfattar/posts/397734093949487">https://www.facebook.com/forfattar/posts/397734093949487)</a> <br />
<br />
I fjor las eg bøker sju utanlandske forfattarar, i år er målet å lese fleire - og frå nye land eg ikkje har lese litteratur frå før. Eg vil også lese meir tysk, særleg om Berlin, sidan eg skal tilbake dit i juni.<br />
Eg tek gjerne imot gode tips! Er det forresten nokon som har lese den nye romanen av Jenny Erpenbeck: <i>Går, gikk, har gått</i> (<i>Gehen, ging, gegangen</i>)?<br />
<br />
Også dette året skal eg farte litt rundt for å snakke om hekser, men enno har eg nokre veker før oppdragsåret startar. Så eg stuper like godt tilbake i manuset.<br />
<br />
Godt nytt år til alle!Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-38973625368814006122016-12-07T14:14:00.000+01:002016-12-07T14:17:53.603+01:00Marie & Maria<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiayiAUC5ftvB8jUkePcqM1v5AAXsLi1MiGkCv8JqH5WVPH2AmS2wTBbp5ZvaluRMJN75sgyXaEtzZNI53r_FahyphenhyphenVm7l2m_es2yY31SIJwMuvtHEV0-J_yDaxIV8wWtCrBTf_ua/s1600/bokneberg.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiayiAUC5ftvB8jUkePcqM1v5AAXsLi1MiGkCv8JqH5WVPH2AmS2wTBbp5ZvaluRMJN75sgyXaEtzZNI53r_FahyphenhyphenVm7l2m_es2yY31SIJwMuvtHEV0-J_yDaxIV8wWtCrBTf_ua/s320/bokneberg.jpg" width="220" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijur1esrH-L4QxVHLhRfb3szVhUyhlK0MH4xBM23kCv_N9a2BI8o6O6vk-l6uhYvq31msVuTp3YDa_oK_aXwwNYa6vLGJFXTHd1rx-qzTd3zIiRb-ar6t8_diubk1YxvuzQjPW/s1600/aubert.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijur1esrH-L4QxVHLhRfb3szVhUyhlK0MH4xBM23kCv_N9a2BI8o6O6vk-l6uhYvq31msVuTp3YDa_oK_aXwwNYa6vLGJFXTHd1rx-qzTd3zIiRb-ar6t8_diubk1YxvuzQjPW/s320/aubert.jpg" width="197" /></a> <br />Denne hausten har eg lese to debutantar som eg synest de skal merke dykk. Den eine er Marie Aubert som har gitt ut novellesamlinga <i>Kan jeg bli med deg hjem</i> og den andre er Maria B. Bokneberg som har skrive ein liten roman som heiter <i>Lukta av våt jord om natta. </i><br />
<br />
Som eg har skrive tidlegare er eg glad i å lese noveller, men skjøner ikkje alltid korfor éi novelle fungerer og ei anna ikkje, eller korfor den eine novella treffer meg medan den andre ikkje gjer det.<br />
Kanskje gjer eg novellekunsten til noko meir mystisk enn den er, kanskje er det 'berre' snakk om å gi eit pregnant (dette ordet eg hata så intenst som ung skrivande)<i> </i>glimt av eit menneskeliv, ein relativt kort, men talande episode, noko vi kan tenke eller dikte vidare på, noko som kjennest ekte.<br />
<br />
For eg trur det ofte er det eg vil ha; <i>noko som kjennest ekte</i>. Glimt inn i ekte menneskeliv, som ikkje kjennest oppkonstruerte. Og på sitt beste er det nettopp dette dei novellistane eg set høgt klarer: dei opnar eit kikhol inn i ein annans liv, akkurat lenge nok til at eg får ei kjensle av det, men ikkje så lenge at dette livet blir uttømt eller ferdig fortalt.<br />
<br />
Når det er sagt liker eg godt romanar som gjer det same, gir eit glimt inn i eit menneskeliv, men i kontrast til novella fortel romanen gjerne ei lenger historie, ikkje berre eitt glimt, men ein større bit av historia, av og til eit heilt liv, men dei romanane liker eg ikkje like godt lenger, dei er vel ikkje heilt på moten, heller.<br />
Og det er igrunnen nettopp dette begge desse to bøkene gjer: gir meg eit innblikk i det som kjennest som ekte menneskeliv.<br />
<br />
Marie Aubert skildrar unge, norske menneske i ulike situasjonar. Dei som treffer meg best er dei som tek vår tid på kornet, slik eg synest nokre av novellene gjer, som novella om den single jenta som blir desperat av at besteveninna har fått seg eit fast forhold og ikkje lenger er like tilgjengeleg for henne, verken fysisk eller kjenslemessig.<br />
Der finst også ei sårheit i fleire av novellene som vekker gjenklang i meg og som eg ikkje sluttar å tenke på, som novella om dei som skal hente eit barn dei har venta lenge på og endeleg skal få adoptere, men så er der eit anna barn også, på barneheimen, som faren ikkje klarer slutte å tenke på.<br />
Burde han heller teke med seg dette barnet?<br />
<br />
Maria B. Bokneberg skildrar noko ein nesten ikkje kan klare å tenke på, nemleg ein familie med far og to vaksne døtrer som sit att etter at mora har teke sjølvmord.<br />
Ein kan lure på korfor dei insisterer på å bu i hytta der det heile skjedde, trakke spora opp att og opp att, vere i det vonde, i alle minna og spørsmåla, skunde seg forbi trappeopninga der det skjedde.<br />
Men det er kanskje slikt ein vil, i den brå, uforståande sorga.<br />
<br />
Bokneberg viser korleis dei tre gjenlevande i familien handterer tapet på vidt forskjellige måtar, tidvis uforeinlege, kva sorga gjer med eit menneske, og ikkje minst alt sorg er; sakn, sinne, minne, lengt, skuldkjensle, fortrenging, forklaring, forsoning, og korleis ein går gjennom historia med den tapte igjen og igjen, legg nye valørar til hendingane ein hugsar, tolkar dei på nye måtar, i lys av dette fæle som har hendt: tenkte ho på det allereie då? Var det noko eg kunne gjort for å forhindra det? Korfor forlét ho oss?<br />
<br />
To sterke debutar denne hausten, altså, som godt kan finne plass under eit eller fleire juletre.<br />
God lesnad! Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-23833853062632376532016-10-31T10:18:00.000+01:002017-01-24T00:52:05.893+01:00Allehelgensaftan<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCXAxMXn4POcUT1yGMpGC0-K2_vBqrGS6IuT-gWBi9v29LtpZ1vv3Sst1QXK0Q-KgHE2_KuFRPM0OnIWfEKetYypzSZjkCKbJDe6lqXxNfoVdWBDTyYr4N4HcUOXf5G1KcOARg/s1600/heksejaktinnielden.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCXAxMXn4POcUT1yGMpGC0-K2_vBqrGS6IuT-gWBi9v29LtpZ1vv3Sst1QXK0Q-KgHE2_KuFRPM0OnIWfEKetYypzSZjkCKbJDe6lqXxNfoVdWBDTyYr4N4HcUOXf5G1KcOARg/s320/heksejaktinnielden.jpg" width="320" /></a>No som det er Halloween, eller Allehelgensaftan, og småhekser spring rundt i gatene for å gjere knask eller knep, kan eg jo nytte høvet til å minne om dei to bøkene mine som handlar om dei verkelege heksene.<br />
For kva var eigentleg ei heks og kva skjedde med den som blei mistenkt for å drive med trolldom?<br />
<br />
Les meir i romanen <i>Inn i elden</i>, om ei heksejakt i Finnmark rundt 1620, eller i faktaboka <i>Heksejakt</i>, som tek for seg heile historia, frå den spede starten på 1400-talet til dei hyppige bålbrenningane to hundre år seinare.<br />
<br />
<a href="http://butikk.samlaget.no/search?type=product&q=heksejakt">HER</a> kan de kjøpe <i>Heksejakt</i> og <a href="http://butikk.samlaget.no/search?type=product&q=inn+i+elden">HER</a> finn de <i>Inn i elden</i>. Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-12247919076462265962016-10-24T12:09:00.000+02:002017-01-24T00:53:09.476+01:00Leseprosjekt: frå kvinnekamp til klassekamp (2)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj_RwCr1I6ZJxTePKjJH8sK2KwBh2x75lF5EwX10_-htqG4O1cfPoe92MND0V4RuON9VOYQJbhB9fzWXnCA_JLlCDrF2Lj9kZW8gQuGg19WPnq7xLhaEzmrNAX5L1AT2xjit_R/s1600/sparken.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj_RwCr1I6ZJxTePKjJH8sK2KwBh2x75lF5EwX10_-htqG4O1cfPoe92MND0V4RuON9VOYQJbhB9fzWXnCA_JLlCDrF2Lj9kZW8gQuGg19WPnq7xLhaEzmrNAX5L1AT2xjit_R/s320/sparken.jpg" width="190" /></a></div>
For ei tid tilbake skreiv eg eit innlegg om to bøker frå syttitalet som eg har lese, i sjangeren «kvinnelitteratur». Eg ville fortsette leseprosjektet og lånte to bøker til, <i>Jenny har fått sparken</i> av Toril Brekke og <i>Vi klarer det! </i>av Mari Osmundsen.<br />
<br />
Eit lite stykke uti <i>Jenny har fått sparken</i> blei det svært tydeleg at dette ikkje var heilt det eg var ute etter, nemleg bøker som skildra kvinners kår i samtida og framveksten av kvinnerørsla. Derimot er dette ei politisk og ikkje så reint lite propagandistisk bok om streik og arbeidarrørsle, som eg vil tru i stor grad fronta politikken til det kommunistiske partiet AKP m-l.<br />
<br />
Handlinga i boka krinsar rundt den eldre fabrikkarbeidaren Jenny, som ikkje klarer å halde same tempo som dei yngre kollegaene, særleg ikkje då brødfabrikken skaffar seg ei ny kavringmaskin. Jenny får sparken, men dei andre kvinnene finn seg ikkje i dette, dei slår ring rundt Jenny og etterkvart går dei ut i streik for at Jenny skal få jobben sin tilbake. <br />
<br />
Det var interessant å lese boka, men eg kjende ikkje behovet for å lese endå ei propagandistisk streikebok, så eg har lagt vekk Mari Osmundsen. Eg kjenner meg likevel ikkje ferdig med å lese bøker skrivne av kvinner, for kvinner, om kvinner frå tidlegare tider.<br />
<br />
Opp gjennom åra har eg sett pris på å lese mellom andre Jane Austen, Amalie Skram, Sigrid Undset, Lucy M. Montgomery, Sylvia Plath, Virginia Woolf, Doris Lessing, Ebba Haslund, Eva Ramm, Bjørg Vik og Liv Køltzow - som alle på ulike vis skildrar kvinneliv i si eiga samtid.<br />
Men kven andre bør eg lese? Kven bør eg lese frå 1940, - 50 og -60-talet, til dømes? Og kven skreiv godt om dette på 1980-talet?<br />
<br />
Kom gjerne med tips! Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-20872285976152529562016-09-22T16:56:00.002+02:002016-09-22T17:03:09.308+02:00Heksejakt og heksebrenning i Europa<iframe allowfullscreen="true" allowtransparency="true" frameborder="0" height="315" scrolling="no" src="https://www.facebook.com/plugins/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fsamlaget%2Fvideos%2F10153752768120800%2F&show_text=0&width=560" style="border: none; overflow: hidden;" width="560"></iframe>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
Då er boka endeleg ute! Og ho er blitt veldig fin, ei skikkeleg praktbok. No håper eg berre at lesarane finn henne i bokhaustmylderet! <br />
<br />
<a href="https://www.facebook.com/forfattar/photos/?tab=album&album_id=345266692529561">HER</a> er eit album eg har laga med smakebitar frå boka. Og viss de vil høyre meg snakke litt meir om hekser og hekseprosessar både før og no, kan de klikke <a href="https://radio.nrk.no/serie/salongen/MKTR02017416/01-09-2016">HER</a> og høyre Salongen i P2, der eg snakkar om hekser saman med Benedicte Adrian - eg kjem inn om lag ein halvtime uti programmet. <br />
<br />
Og for å kjøpe boka er det berre å klikke <a href="http://butikk.samlaget.no/products/heksejakt">HER</a>. <br />
<br />
Meir seinare!Aina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.com5