tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post5760686098217112933..comments2024-03-11T08:49:21.242+01:00Comments on Aina Basso: Tung vekeAina Bassohttp://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.comBlogger8125tag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-35498898462348805452008-10-28T11:52:00.000+01:002008-10-28T11:52:00.000+01:00Ja, eg trur òg ho vil veldig mykje. Og at ho kansk...Ja, eg trur òg ho vil veldig mykje. Og at ho kanskje har gått over i ein måte å skrive om det på som er vanskelegare å forstå for lesarane?<BR/><BR/>Eg synest du skildrar godt det du ikkje synest du klarer skildre, eg.Aina Bassohttps://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-4416606407640897182008-10-28T09:45:00.000+01:002008-10-28T09:45:00.000+01:00Jeg tror Ørstavik vil veldig mye med det hun skriv...Jeg tror Ørstavik vil veldig mye med det hun skriver, at hun har mye på hjertet. I de bøkene jeg har lest (Kjærlighet, Like sant som jeg er virkelig, Tiden det tar) har det vært mangelen på språk hos barna, foreldrenes makt og barnas maktesløshet hun har skrevet om. Fra og med Uke 43 synes jeg det blir litt vanskeligere å forstå hva hun vil. Jeg kom bare halvveis i Presten, kanskje jeg burde lese den før jeg uttaler meg. Men jeg fikk på en måte nok. Det ble vanskeligere og vanskeligere å forstå disse sinte karakterene. Det er noe hamrende i dette forfatterskapet som det står respekt av, men som jeg samtidig ikke orker. Jeg vet ikke. Jeg synes det er vanskelig å beskrive.Lille søsterhttps://www.blogger.com/profile/00599330475579825207noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-15810651607472971102008-10-26T21:26:00.000+01:002008-10-26T21:26:00.000+01:00Nei, det bør jo være en kombinasjon av form og inn...Nei, det bør jo være en kombinasjon av form og innhold. Og i Ørstaviks tilfelle går formen kanskje litt på bekostning av innholdet? Men som skjønnlitterær forfatter er det jo en kunstnerisk fremstilling av et innhold hun ønsker å gi, hvis ikke hadde hun skrevet sakprosa.Jørn Roeimhttps://www.blogger.com/profile/14193097008268605471noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-90128105325074878052008-10-26T18:29:00.000+01:002008-10-26T18:29:00.000+01:00Eg er einig i at måten ei bok er skriven på er vel...Eg er einig i at måten ei bok er skriven på er vel så viktig som innhaldet. Det speler inga rolle kva boka handlar om, så lenge ho er godt skriven, er det mange forfattarar som seier. Men det blir betre med eit skikkeleg innhald. Ei oppvising i form og språk er sjeldan nok til å gi dei heilt store leseopplevingane.Aina Bassohttps://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-83387104875007786082008-10-26T18:23:00.000+01:002008-10-26T18:23:00.000+01:00Nei, jeg tror også at Ørstavik har et budskap, dvs...Nei, jeg tror også at Ørstavik har et budskap, dvs at hun vil si noe om nære relasjoner mellom mennesker, både foreldre barn, særlig mor barn, og andre. Men jeg synes at måten hun gjør det på har en egen estetikk som jeg liker, og som er minst like viktig som innholdet.Jørn Roeimhttps://www.blogger.com/profile/14193097008268605471noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-21924599364832626642008-10-26T15:26:00.001+01:002008-10-26T15:26:00.001+01:00Eg liker òg at ho har eit minimalistisk uttrykk, m...Eg liker òg at ho har eit minimalistisk uttrykk, men for min del kunne ho gjerne hatt ein endå strammare prosa. Men sjølvsagt har eg stor respekt for henne som forfattar. Ho er jo der oppe med dei store, uansett kva eg personleg får ut av bøkene hennar. <BR/><BR/>Men eg veit ikkje om eg synest det er greitt med bøker som berre skildrar utan å ha eit bodskap. Og det trur eg ikkje ho gjer, heller.Aina Bassohttps://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-64094850738011554192008-10-26T15:26:00.000+01:002008-10-26T15:26:00.000+01:00Eg liker òg at ho har eit minimalistisk uttrykk, m...Eg liker òg at ho har eit minimalistisk uttrykk, men for min del kunne ho gjerne hatt ein endå strammare prosa. Men sjølvsagt har eg stor respekt for henne som forfattar. Ho er jo der oppe med dei store, uansett kva eg personleg får ut av bøkene hennar. <BR/><BR/>Men eg veit ikkje om eg synest det er greitt med bøker som berre skildrar utan å ha eit bodskap. Og det trur eg ikkje ho gjer, heller.Aina Bassohttps://www.blogger.com/profile/03146997507456324538noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14631089.post-52783978873904740832008-10-26T14:03:00.000+01:002008-10-26T14:03:00.000+01:00Jeg vet heller ikke helt hva jeg skal mene om Ørst...Jeg vet heller ikke helt hva jeg skal mene om Ørstavik, men jeg har respekt for henne som forfatter. For det første har hun sin helt personlige og særegne stemme, og jeg beundrer forfattere som får til det. Dessuten liker jeg det minimalistiske uttrykket hennes. Og det er vel greit med bøker som bare skildrer, uten nødvendigvis å ha et budskap? "Overlat til leseren det leseren kan gjøre selv" sa Wittgenstein en gang, og det føler jeg at Ørstavik gjør.Jørn Roeimhttps://www.blogger.com/profile/14193097008268605471noreply@blogger.com